Barnepleierkonferansen 2020: Snakk med foreldrene om søvn

Tekst: Bente Frøytlog/Felix Media Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Årets Barnepleierkonferanse i regi av Delta Oppvekst, som ble avviklet i Oslo 11. og 12. februar, startet med fokus på søvn og spedbarn. 

– Jeg møter så mange slitne foreldre som strever med søvnen til barna sine. Det er et stort og underprioritert problem i norsk helsevesen, sa Kari Slinning i åpningsforedraget.

Kari Slinning er psykolog og forsker, og leder Seksjon for spedbarn og småbarn ved RBUP, Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør.

– Forsking viser at barn som strever med søvn har større risiko for blant annet psykiske problemer, konsentrasjonsvansker, lærevansker og hukommelsesproblemer. Derfor er det viktig å forebygge søvnproblemer så tidlig som mulig, sier hun.

Motpoler blant fagfolk

Men foreldre som søker hjelp oppdager fort en ting: Rådene spriker.

– For foreldrene er det vanskelig og forvirrende. Enkelte psykologer sier at det bare er å glemme alle søvnmetodene, det finnes ingen kur som får barn til å sove, det må bare gå seg til over tid. Mens jeg og andre fagfolk er uenige. Vi mener det finnes metoder som hjelper, sier Kari Slinning.

Forskeren ser to klare motpoler blant eksperter og fagfolk som uttaler seg om hvordan barn kan støttes til best mulig søvn: På den ene siden de som sier at barnet trenger å ha foreldrene nær seg hele tiden for å utvikle den trygge tilknytningen som er fundamentet for en god utvikling resten av livet. Foreldrene skal derfor gi barnet rask og umiddelbar respons i forbindelse med legging og soving. På den andre siden de som sier at søvn handler om læring, og at det kreves en viss planmessighet når du skal hjelpe et barn til å sovne selv.

– Jeg håper og tror at disse to tilsynelatende motpolene egentlig ikke er så uforenelige. Tilknytning er av avgjørende viktighet for barnet, det samme er søvn. Derfor er også det en viktig foreldreoppgave.

Må forske mer

Kari Slinning mener det trengs mer forskning og flere forskningsbaserte søvnråd. Nybakte foreldre trenger svar på helt grunnleggende  spørsmål: Hvor mye søvn trenger barnet på de forskjellige alderstrinnene, hva kjennetegner de ulike søvnfasene gjennom søvnsyklusen, hvordan leser man barnets trøtthetstegn, hvilke teknikker hjelper barnet å sovne selv, hvilke rutiner er bra ved legging, hvordan griper man inn minst mulig under oppvåkning på natta.

– Undervisning og opplæring må til. Foreldre må få større kunnskap, så tidlig som mulig, slik at de får en bevissthet om sin egen rolle. Fagfolk må ta opp dette på svangerskapskontrollene, på føde- og barselavdelingen og på helsestasjonene.

Til barnepleierne på konferansen hadde hun en klar oppfordring:

– Snakk med foreldrene om søvn. Barnepleierne er den faggruppa som står nærmest familiene i den første fasen, disse dagene når alt er nytt og skjørt, og da kan dere gjøre en forskjell. Det er dere som blir husket.

Ikke gråtekur

På RBUP har Kari Slinning og kolleger gjennomgått og analysert en rekke enkeltstudier om barn og søvn. Forskningen viser at barnets søvn henger nøye sammen med foreldrenes adferd.

– Gjennomgående ser vi en høy sammenheng mellom det foreldre gjør rundt legging og når barnet våkner eller gir lyd fra seg om natta, og hvordan barnet sover. Foreldre som er til stede mens barnet sovner er den faktoren som best forutsier hvor mange ganger barnet vil våkne om natta, og hvor lang den lengste, uavbrutte søvnperioden blir. Jo mer foreldrene er til stede, desto flere oppvåkninger og kortere søvnperioder får barnet.

Kari Slinning understreker at hun ikke snakker om gråte- og skrikekurer.

– Barn skal ikke skrike seg i søvn. Foreldrene skal hjelpe barne til å sove på en trygg og ivaretagende måte. Hovedbudskapet er å være til stede, men å minimere responsen til så lite kontakt som mulig. Ofte er vi for raske til å gi pupp eller smokk eller ta barnet opp når det kommer et lite kny. Da forstyrrer vi det naturlige søvnmønsteret og lærer barnet at det ikke kan sovne igjen på egen hånd. Kanskje er det nok å legge en beskyttende hånd på brystet, snakke med rolig stemme, si «mamma er her, det er natta» eller legge dyna litt tettere rundt babyen for at den skal komme ned i dypere søvn igjen.

Teksten fortsetter under bildet.

- Vær litt treig om natta

Kari Slinning presiserer at også en planmessig tilnærming til barnets søvn handler om å være varme, forutsigbare foreldre.

– «Planmessig» kan høres kaldt ut, men er ikke det. Du er en trygg omsorgsperson likevel: Lydhør og umiddelbart oppmerksom på barnets behov på dagtid - når stimulering og kos og aktivering skal skje - og til stede på natta med tilstrekkelige tiltak. Ikke for lite, ikke for mye.

Hun oppsummerer sitt enkleste søvnråd til foreldre slik:

– Vær litt treig om natta. Avvent bittelitt før du gir barnet respons. 

Hun smiler og minner likevel om:

– Vi fagfolk må huske at vi aldri kan gi firkantede råd, alle barn og familier er forskjellige og krever skreddersydde løsninger. Det vi kan gjøre, er å hjelpe foreldrene med den kunnskapen de trenger for å ta egne valg.

Engasjerte barnepleiere

Natalie Johansen, barnepleier på Drammen sykehus og lokal tillitsvalgt for Delta Oppvekst, deltar på konferansen for første gang. Hun følger nøye med på innspillene om forebygging av søvnproblemer hos spedbarn.

– Jeg er her for å få faglig påfyll. Vi trenger å lære nytt, skaffe oss kunnskap som vi kan videreformidle med en faglig begrunnelse, sier hun.

At søvn er et tema som opptar nybakte foreldre, kan hun skrive under på.

- Vi får masse spørsmål på barselavdelingen. Allerede fra starten av lurer foreldre på hvor mye det er vanlig at spedbarn sover, hva de kan forvente framover og om de kan legge til rette for bedre søvn på noen måter. Jeg gir for eksempel ofte beskjed om at det er viktig å skille mellom dag og natt også for spedbarna, selv om de skal ha mat og stell. Det hender jo vi kommer inn om nettene på rom hvor tv´en står på og foreldrene sitter med mobilen - og så skjønner de ikke hvorfor babyen ikke sover.

– Er det vanskelig å svare når rådene spriker?

– Det er i alle viktig å basere seg på ting som er faglig begrunnet. Det bør foreldre tenke på når de søker informasjon, ikke bare lese hva som helst på en blogg eller i sosiale medier.