Feltarbeid i Beijing

Tekst og foto: Silje F. Christiansen

I forbindelse med master i barnehagekunnskap ved Høgskolen på Vestlandet var jeg i mars på én måneds studieopphold i Beijing og Shanghai. I løpet av måneden hadde jeg feltarbeid i én barnehage i Beijing i åtte dager og kortere dagsbesøk i to andre barnehager, én i Beijing og én i Shanghai.

38 barn og fire voksne

Første dagen i barnehage fikk jeg kultursjokk. Barnehagen var pyntet fra gulv til tak av ting barn og voksne hadde laget. Når en gruppe barn kom fordi oss i gangen stoppet alle opp og sa «Hello teacher» før de gikk videre.

Barnehageklassene eller avdeling som vi kaller det, var så store. Hele 38 barn skulle dele på oppmerksomheten til bare fire barnehagelærere, og de skulle alle være på bare ett rom. Likevel var klasserommet preget av en enorm ro, både i samling og i barnas lek.

Den første dagen var det også flaggseremoni, som de har hver mandag. Barna skulle heise det kinesiske flagget og alle samlet seg på uteplassen. Synet av godt over 200 barn som stod på sirlige rekker, marsjerte og gjorde kung fu og tai chi var både imponerende og gav et inntrykk av at barnehagen setter disiplin langt høyere enn jeg selv er komfortabel med.

Ettersom hver klasse har mellom 35 og 45 barn, sier det seg selv at de må ha en annen pedagogikk enn vi er vant med i norske barnehager. Hverdagen er preget av streng struktur, og korte økter. Hver aktivitet i barnehagen varte bare 20 – 30 minutter og så var det rett på ny aktivitet, og alle barna gjorde akkurat som det var forventet av dem. Selv om jeg personlig skulle ønske at jeg så mer av barnas individuelle personlighet, var jeg imponert over at de ansatte var så strukturerte uten noen gang virke sinte eller kjeftete.

Virket å være lite opptatt av vennskap

Relasjonsarbeidet i Kina skiller seg drastisk fra det jeg er vant til å se i Norge. Mens vi her er vant til å prioritere å være sammen i liten gruppe, var det i Kina sterkt fokus på det kollektive. Voksnes kommunikasjon med barn foregikk i all hovedsak i samlinger der én voksen kommuniserte med alle barna. Dermed ble kommunikasjonen preget av å vente på tur og det var ofte et fastsatt tema.

Også relasjonene mellom barna virket annerledes. Barna virket å være lite opptatt av vennskap, alle lekte med alle.  Og i løpet av tiden i barnehagen så jeg nesten ingen konflikter mellom barn. Faktisk var første gang jeg så skikkelig konflikt mellom barn da noen av oss studentene fra Norge introduserte barna for «Alle mine barn kom hjem» og «Haien kommer».

Artikkelen fortsetter under bildet

Lekens rolle var også annerledes der jeg gjorde feltarbeid. Mens vi ofte er vant til at barna har mye tid til fri lek, hadde barna der lite tid til det. Personalet i barnehagen fortalte at lekens verdi var å gjøre barna glad og å få dem til å lære mer effektivt. Derfor var det positivt hvis barna likte aktivitetene de holdt på med, og møtte dem på en lekende måte. Den frie leken og lekens egenverdi var det derimot lite fokus på.

Dra på studietur!

Kina er et land med store kontraster og det var enorme forskjeller på den barnehagen jeg gjorde feltarbeid i og de to andre barnehagene jeg besøkte. I disse barnehagene var det løsere struktur og mer tid til lek. Det er derfor viktig å understreke at mine observasjoner fra en barnehage i Beijing ikke kan si noe om alle barnehager i Kina.

Jeg vil anbefale alle som har muligheten til å dra på studietur til å gjøre det! Turen trenger ikke være så lang, kanskje holder det å dra på studietur til en barnehage i nærheten av deg som du vet har en annen pedagogikk enn din egen.

Det gjør noe med deg som fagperson å møte noe som er annerledes. Jeg selv har reflektert mye rundt hvordan jeg vil at min egen praksis skal være og hvilke verdier den skal bygge på. Noen ting jeg har sett vil jeg ta med meg, mens andre ting stritter hardt imot og gjør meg trygg på hva jeg ikke vil gjøre i min egen praksis. Jeg tror begge deler er like verdifullt.