Barn kan få ADHD hvis mor tar mye paracetamol under svangerskapet

Tekst: Anne Lise Stranden, Forskning.no

Flere befolkningsstudier har vist at det er en sammenheng mellom langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet og økt risiko for utviklingsforstyrrelser i hjernen, som ADHD. Hvordan paracetamol kan forstyrre fosterutviklingen, har hittil vært ukjent. Nå viser en norsk studie for første gang en sammenheng mellom paracetamol og endringer i reguleringen av gener, såkalte epigenetiske mekanismer.

Banebrytende

Resultatene tyder på at langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet kan påvirke hvordan visse gener hos fostere kan slås av og på under fosterutviklingen. Dette gjelder blant annet gener som er involvert i utvikling av ADHD. Ifølge en pressemelding fra Folkehelseinstituttet er dette banebrytende.

– Studien tyder på at mengden paracetamol mor tar, kan ha betydning for barn som i utgangspunktet er sårbare for å få ADHD, sier forsker Kristina Gervin ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo til forskning.no.

Forskerne fant ikke forandringer hos alle barna med ADHD, men kun hos de barna med mødre som hadde tatt mye paracetamol i løpet av svangerskapet. De fant heller ikke forandringene hos barn med ADHD som ikke hadde vært utsatt for paracetamol under svangerskapet.

Analyserte navlestreng-blod

Forskerne brukte opplysninger om mødrenes medisinbruk fra spørreskjemaer fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og kombinerte dette med ADHD-diagnoser fra Norsk pasientskaderegister. Deretter analyserte de blod fra navlestrengen hos barna for å se om noen av dem hadde genforandringer som igjen kunne påvirke om gener skrus av eller på gjennom fosterutviklingen.

Fant endringer koblet til ADHD

Hos barn med ADHD fant forskerne en sammenheng mellom mors bruk av paracetamol og genforandringer hos barna, men bare i de tilfellene der mor hadde brukt paracetamol i 20 dager eller mer mens hun var gravid. De genene som viste størst endring, har med oksidativt stress og nevrologiske prosesser å gjøre. Tidligere studier viser at slike gener er involvert i ADHD.

– Dette er komplekse sammenhenger, men det gjelder for eksempel gener som har med utvikling av nevroner i hjernen og overføring av nervesignaler å gjøre, forklarer Gervin.

Justert for mulige andre årsaker

Paracetamol brukes som et smertestillende og febernedsettende legemiddel.

– Kan dere utelukke at forskjellene skyldes grunnen til at noen mødre tok så mye smertestillende – for eksempel sykdom hos moren?

– Vi har prøvd å justere så godt vi kan for mulige andre årsaker hos mor. Forskerne kan imidlertid ikke utelukke at det kan være andre forhold som de ikke har justert for, som kan spille inn. Dette kan for eksempel være sykdom hos mor eller arvelige og familiære forhold. Slike sammenhenger er som regel svært kompliserte. Derfor er det vanskelig å trekke bastante konklusjoner om årsaksforhold, sier Gervin.

Uvisst når i svangerskapet mødre tok medisin

Forskerne kunne ikke avdekke når i svangerskapet bruken av paracetamol var spesielt uheldig.

– Det er fordi mødrene med høy paracetamol-bruk, brukte det jevnlig gjennom hele svangerskapet. Derfor er det ikke klart om fostrene har blitt påvirket i utviklingen tidlig eller sent i svangerskapet, sier Gervin.

Inntak av paracetamol 20 ganger i løpet av 40 uker tilsvarer at mødrene tok paracetamol én gang annenhver uke gjennom hele svangerskapet.

Teksten fortsetter under bildet.

– Bør gravide slutte helt med å ta paracetamol?

– Det er ikke noe som tilsier at sporadisk bruk av paracetamol er uheldig for foster, og det er fortsatt førstevalget ved behov for smertestillende i svangerskapet. Alternative, smertestillende medikamenter slik som Ibux og Naproxen, er dårligere alternativer for gravide. Det er altfor tidlig å komme med endringer av anbefalinger om hva gravide kan ta og ikke ta av legemidler. For å gjøre det, trenger vi flere slike studier, sier forskeren.

Forsker på stamceller

Gervin er nå i gang med laboratoriestudier på stamceller for å finne ut hvordan paracetamol faktisk påvirker cellene og nevrologisk utvikling.

– Vi kjenner til at mange medisiner virker gjennom epigenetiske mekanismer. For eksempel gjelder dette kreftmedisiner. Uønskede, epigenetiske bivirkninger av legemidler vet vi imidlertid svært lite om foreløpig, sier Gervin.

Studien ble utført av avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus i samarbeid med Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet.

Referanse:
K. Gervin m.fl: Long-term prenatal exposure to paracetamol is associated with DNA methylation differences in children diagnosed with ADHD. BioMed Central. 2. August 2017. doi: 10.1186/s13148-017-0376-9