AVYOs tanker rundt tillitsreformen

I staten og ellers i offentlig forvaltning har tillit alltid vært et nøkkelbegrep. Vi er avhengig av tillit i befolkningen til at vi forvalter samfunnsoppdraget på en god måte. Vi er avhengig av tillit fra politikerne slik at vi får spillerom til å utføre vårt oppdrag og ikke bruke tiden på rapportering eller bli bombardert med styringssignaler.

I Arbeids og velferdsetaten forvalter vi en tredjedel av statsbudsjettet så det er helt avgjørende at politikerne har tillit til at vi organiserer oss slik at vi forvalter samfunnsoppdraget på en god måte, at vi følger det lovverket vi forvalter samt de styringssignalene vi mottar i tildelingsbrevene.

Innbyggerne må ha tillit til at de mottar den oppfølgingen og de ytelsene de har rett på. De må være trygge på at de ansatte sitter på den kompetanse de skal og at den veiledningen de får er riktig

Arbeidsgiverne må ha tillit til at vi kommer inn når de trenger oss og bistår dem med oppfølging av ansatte og ikke minst bistår i oppdraget med å holde folk i jobb når livet blir vanskelig.

Samt må andre statlige og offentlige instanser ha tillit til at vi forvalter vår del av oppdraget på en god måte og at vi har et oppriktig ønske om samarbeid til det beste for bruker

Så hva er tillitsreformen?

Regjeringen har i Hurdalsplattformen lansert en tillitsreform og Arbeids og velferdsetaten har i sitt tildelingsbrev fått et eget kapittel om tillitsreformen med beskjed om at den skal prege utviklingen av etaten de nærmeste årene.

Ifølge Hurdalsplattformen er hensikten med tillitsreformen å «gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester»

Reformen har primært 3 hovedpunkter

• Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten
• Reformen skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter
• Målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante

Vi skal gi makten tilbake til førstelinja

Det å gi større handlingsrom til førstelinjen er muligens ikke noe nytt for oss i etaten. Stortingsmelding 33 sa mye av det samme – gi et større handlingsrom til kontorene. Dette var et oppdrag Sigrun Vågeng kom inn med da hun overtok som Arbeids og velferds-direktør i 2015. Etaten har da over tid jobbet med å få færre styringssignaler og å gi større handlingsrom ut i etaten.

Så er dette noe nytt?

AVYO mener tillitsreformen i større grad legger vekt på hvordan vi skal gi dette handlingsrommet. Det er ikke lenger primært ledelsen som skal ta dette, men den enkelte medarbeiders stemme skal bli hørt. Ledelsen skal sammen med de tillitsvalgte finne de beste arbeidsformene for hvordan de utfører oppdraget nettopp hos dem.

AVYO oppfatter dermed tillitsreformen som mindre lederstyrt. Det er de ansatte som sitter på kunnskapen. De vet best hva som virker og vi skal gi dem tillit til at de forvalter sin arbeidshverdag og tilgjengelige ressurser for å nettopp gjøre en best mulig jobb for samfunnet.

Tillitsbasert ledelse er i vinden og ledelsen må legge til grunn at de ansatte «kan og vil» når de organiserer arbeidet. Ledelsen må være oppriktig interessert i tillitsvalgtes synspunkt og tanker når man går inn i medbestemmelsesapparatet og sammen skal finne ut hva det er som skal til hos oss for at vi best mulig gir de ansatte mestring og mulighet til å gjøre den jobben de har blitt satt til.

Dette setter et krav og en forventing til oss tillitsvalgte. Vi må tørre å få frem våre synspunkt, tørre å ha den meningsutvekslingen som drøftingsinstituttet er ment til å være. Vi må også i større grad utfordre medlemmene våre til å komme med synspunkt og forslag. Vi tror en del av de ansatte i etaten har gitt opp å si ifra om ting de mener ikke virker godt nok, da de over tid har følt de ikke blir hørt. De ansattes stemme er helt avgjørende for at vi skal kunne ta lærdom, ikke bare på kontoret, men i hele etaten.

Nå skal vi styrke partssamarbeidet

YS arbeidslivsbarometer (https://arbeidslivsbarometeret.no/) måler temperaturen i arbeidslivet på flere områder. Funnene sier at tilliten til fagforeningene og deres betydning fortsatt er høy og mange er positiv til å være medlem i en organisasjon. Likevel er det færre som ønsker å være tillitsvalgt. Den viktigste årsaken til at folk ikke ønsker å være tillitsvalgte er at det tar for mye tid.

Verv som tillitsvalgt skal likestilles med vanlig tjeneste. Vervet gir kompetanse og skal vektlegges i videre karriere jfr. etatens Personal og lønnspolitikk. Likevel sitter de tillitsvalgte med fulle porteføljer og lite rom for å utøve sitt verv. Det å bli dyktig tillitsvalgt og god medspiller for ledelsen tar tid. De tillitsvalgte må få muligheter til å delta på opplæring, lese seg opp på saksdokumenter og opparbeide seg den kompetansen de trenger for å utøve sitt verv. Vi må ha tillit til at tillitsvalgte faktisk ønsker å gjøre en best mulig jobb, både i jobben som ansatt og i jobben som tillitsvalgt. Det er vanskelig for tillitsvalgte å kjempe for sin egen tid til å kunne utøve vervet, derfor må den enkelte leder se på ordninger som setter tillitsvalgte i stand til å bli gode medspillere.

Gir vi ansvar uten ressurser til å ta det ansvaret

I en iver etter å gi handlingsrom til førstelinjen må vi ikke miste av syne at førstelinjen ofte føler de er i en umulig situasjon allerede. AVYO får tilbakemeldinger fra ansatte på blant annet NAV-kontor om at de sliter med knappe ressurser. Det kan gå ut over arbeidsmiljøet, da ansatte ser på hverandre og lurer på hvor mange brukere hver og en er tildelt. Det er ikke rom for å jobbe med initiativ og utvikling da mye av jobben går med til «brannslukking», skriftlig etterarbeid og å ta unna henvendelser fra brukere. Mulig dette kan løses ved at vi gir førstelinjen tillit og myndighet til å gjøre ting annerledes, prioritere annerledes eller selv finne ut av hva som skal til for at deres arbeidshverdag skal bli bedre. Men vi må være veldig forsiktig med å delegere ansvar når de som får ansvaret ikke har ressurser eller mulighet til å løse det oppdraget de har fått.

Tillit til kompetansen i NAV

Det er en del de ansatte i førstelinjen ikke har myndighet til å gjøre noe med. AVYO har sett tilfeller hvor kompetansen til de ansatte i førstelinjen ikke har blitt tatt på alvor. De ansatte er ofte de første til å oppdage feil eller uheldige konsekvenser for brukerne. Vi må jobbe med hvordan vi skal klare å få signalene fra førstelinjen opp til de som har dialogen med departement, utviklere og lovgivere. AVYO mener at dersom vi i større grad hadde hatt tillit til de ansattes kompetanse så hadde vi tidligere oppdaget feilpraktisering som for eksempel feiltolkningen av EØS-regelverk.

Så for å lykkes må arbeids og velferdsetaten jobbe med systematisk videreutvikling av den rette handlingskompetansen i etaten. Vi må et lederperspektiv og styringsprofil som heier frem de som tør å stille spørsmål når de ser feil ved gjeldende praksis og som finner gode løsninger innenfor det regelverket vi er satt til å forvalte.

Det foregår mye god kompetanseutvikling i etaten og dette må vi sørge for å utvikle videre. Vi må finne gode løsninger slik at ansatte kan kontinuerlig tilegne seg den kompetansen de trenger for å mestre og utøve sin jobb. Vi forvalter komplekse regelverk og møter så å si samtlige innbyggere i Norge, da vi alle sammen til tider vil være brukere av NAV-systemet. Det mangfoldet og kompleksiteten gir en utfordrende arbeidshverdag.  Vi erfarer at det tar gjerne et par år i etaten før man begynner å bli trygg på seg selv.

Derfor er det så viktig å ivareta den kompetansen våre ansatte sitter på og å lære av den. Vi må få på plass kanaler for læring også nedenfra og opp. Dersom vi på en bedre måte forvalter kunnskapen i etaten kan vi unngå blindsoner, – og politikere, arbeidsgivere og innbyggerne vil bli trygge på at vi har den kompetansen vi trenger for å forvalte dette oppdraget.

Fremtidig økonomisk handlingsrom

Vi får årlige kutt i budsjett og skal utøve samfunnsoppdraget med færre ressurser. Samtidig skal vi utvikle IT-systemene, muligens uten at vi har de økonomiske eller personellmessige ressursene til å få dette gjennomført.

Politikernes tillit til at vi kan løse et samfunnsoppdrag er helt essensielt, men likevel er det politikerne som tildeler midler slik at vi settes i stand til å utøve vårt oppdrag. AVYO kjenner på bekymringen rundt kuttene vi får årlig. Vi er fullt klar over at Norge står i en presset økonomisk situasjon da vi blir færre som skal jobbe for å opprettholde kostandene ved velferdssystemet, men da er det desto viktigere at vi lykkes med å få noen av de ca. 700 000 som står utenfor arbeidslivet inn igjen.

Vi må alle jobbe sammen for å lykkes med å få alle som kan og ønsker å jobbe inn i arbeid den enkelte mestrer. For å få til det må etaten ha midler til å utvikle de nødvendige digitale løsningene slik at vi bedre kan følge opp de som trenger det mest. Og vi er helt avhengig av arbeidsgiverne for å få flere inn i arbeidslivet. Vi ser nå i en periode med lav arbeidsledighet at flere som har stått utenfor får en mulighet til å prøve seg. Dette håper vi at arbeidsgiverne sammen med etaten får til, også når markedet snur. Det må være rom for flere på arbeidsplassene rundt forbi.

AVYO vet at Arbeids og velferdsetaten har en stor vilje til å forsøke å jobbe annerledes, jobbe med mer samarbeid og tettere med arbeidsgivere.

Hva om større rom for skjønnsvurdering gir større ulikhet i tjenester

Et element med tillitsreformen som har vært debattert, blant annet på Arendalsuka, er dersom vi gir et større rom for de ansatte å bruke skjønn vil det føre til større ulikheter? Hva med likebehandling? Etter å ha jobbet med brukere i så mange år vet vi at det er sjeldent alle trenger det samme. Likbehandling er å få nettopp sine behov møtt innenfor de retningslinjer som finnes. Derfor er vi lite bekymret for å gi veileder og saksbehandler større tillit i sin skjønnsvurdering.

AVYO mener at de ansatte er nøkkelen i tillitsreformen vi må gi dem mulighet og rom for å tilegne seg den kompetansen de trenger, gi dem kanaler slik at vi som etat kan lære av den kompetansen vi har i etaten. Lytte til våre ansatte slik at vi oppdager feil så vi i fremover kan opprettholde tilliten fra samfunnet

P.S.: AVYO vil gjerne reklamere for YS sin web-side  www.tillitsreformen.no . Det vil komme stadig nytt innhold her etter hvert som reformen springer frem.

Kilder:

Hurdalsplattformen https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hurdalsplattformen/id2877252/

Tildelingsbrevet til Arbeids og velferdsetaten https://www.regjeringen.no/contentassets/ccfdb1de77a04e41ad4989825a70e315/tildelingsbrev-til-arbeids-og-velferdsdirektoratet-for-2022.pdf

Stortingsmelding 33 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-33-20152016/id2501017/

Personal- og lønnspolitikk i Arbeids- og velferdsetaten 21. januar 2019