- Svært alvorlig at vi ikke har en nasjonal ulykkesgruppe

I perioden 2009-2015 var det en nasjonale ulykkesgruppe i Statens Vegvesen for ambulanser som var tilknyttet Tønsberg Trafikkstasjon i Vestfold. Den analyserte 66 ulykker og forslo avgjørende forbedringer blant annet  knyttet til ombygging av spesialkjøretøy.

Fra 1/1-16 ble gruppen nedlagt, og i dag foregår slikt arbeid bare i Oslo og Akershus, ved OUS - som har en intern ulykkesgruppe. Oslo Politidistrikt etablerte en lik ulykkesgruppe pga de erfaringer de opplevde at vi hadde gjort i den nasjonale ambulanseulykkesgruppen. Det er et paradoks at vår gruppe ble lagt ned, når de startet sin, sier Yttre.

LES OGSÅ: Alt som kan bidra til forbedring bør meldes inn

Ambulanseforbundet mener at man gjennom den forrige ulykkesgruppen fikk mye nyttig kunnskap og erfaring. For hver ulykke som skjer nå, hvor ingen ser systematisk på dem med ett HMS-perspektiv, så går man nå sannsynligvis glipp av verdifull læring. Læring som kan komme både ansatte og pasienter til gode i fremtiden.

- Vår jobb er å redde liv. Da er det avgjørende at vi til enhver tid jobber med sikkerheten i kjøretøyene våre. Både pasienter og de som jobber i ambulansene må føle seg trygge på dette. Det er nok av andre bekymringer i slike situasjoner, sier lederen i Ambulanseforbundet.

- Ingen ting skjer

I januar 2018 var representanter fra ambulansetjenesten i møte med Statens Havarikommisjon (SHT), hvor Politidirektoratet (POD) også deltok. I dette møtet ble det sett på løsninger for en felles ulykkesanalysegruppe for politiet og ambulanse forankret i SHT.

- Vi opplevde tydelig at Politidirektoratet ser nytten av analyser av ombygde kjøretøy etter uhell og i tillegg analysere årsak til ulykken i ett HMS-læringsfokus. SHT kunne ikke ta på seg oppgaven, og etter dette møtet har det vært helt stille om saken, tross flere purringer til Statens Vegvesen, forteller Geir Engely, paramedic og utrykningsinstruktør ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Han deltok på møtet sammen med Kim Ankersten, som også jobber ved OUS. Disse to var med å starte opp den nasjonale ulykkesgruppen for ambulanse i 2009 sammen med Trond Boye Hansen.

Geir Engely mener at det aller beste hadde vært om en framtidig ulykkesgruppe, eller «HMS-undersøkelsesgruppe» som han mener det bør hete, lå under Helsedirektoratet. Eventuelt som ett tverretatlig samarbeid mellom helse, politi og brann.

Loven forplikter

I arbeidsmiljøloven §7-2 (4) er det helt tydelig beskrevet at arbeidsmiljøutvalgene (AMU) skal gjennomgå alle rapporter om skader og tilløp til ulykker i virksomhetene. Videre skal AMU søke å finne årsaken og se til at arbeidsgiver treffer tiltak for å hindre gjentakelse. AMU gis myndighet til å beslutte at undersøkelser skal foretas av sakkyndige eller egne granskningskommisjoner som utvalget oppnevner (Kilde: Bernhardsen, 2014).

I tillegg skal den som er ansvarlig for å iverksette tiltak etter et avvik, vurdere årsakene til hendelsen. Formålet med å avdekke underliggende årsaker for en hendelse er ikke å ta stilling til skyld. Det er utelukkende for å kunne iverksette gode tiltak slik at lignende hendelser kan forebygges.

For å gjøre dette systematisk er det for få ulykker i hver region til at man kan ha nok data til å bruke, samt at innkjøpene er nasjonale. Dette mener Ambulanseforbundet taler for at et slikt granskningsarbeid bør samordnes nasjonalt.

LES OGSÅ: Møte med helsevesenet i en sårbar situasjon

- Utrykningskjøring er noe av det mest risikofylte man kan gjøre som ambulansepersonell. Det er mange ganger høyere sannsynlighet for en ulykke enn i vanlig bilkjøring. Derfor må de som jobber i ambulansene være trygge på at hver eneste ulykke blir gransket slik at vi kan avdekke eventuelle mangler på utstyr og opplæring, sier Ola Yttre.

Han forteller at Ambulanseforbundet vil jobbe videre med denne saken opp mot myndigheter, helseforetak og forsikringsbransjen. Alle parter vil være tjent med fokus på å granske ulykker hvor ambulansekjøretøy er involvert.