Resolusjon: Beredskap

Samfunnssikkerhet og beredskap handler om samfunnets evne til å forutsi, forebygge og håndtere uønskede hendelser, fra de små og hverdagslige til de store og mer sjeldne. 

Totalberedskapen gjelder oss alle og handler like mye om hvordan hver og en av oss er rustet til å håndtere ulike typer av kriser, som ulike aktørers ressurser, struktur og evne til å være forberedt og faktisk møte uønskede hendelser. Pandemien tydeliggjorde at en lang rekke samfunnsfunksjoner er nødvendige og viktige for å skape trygghet og god håndtering av kriser. 

Arbeidet for å styrke beredskapen er betraktelig bedret de senere årene både gjennom økt satsning på forsvaret og gjennom å se totalberedskapen i en større sammenheng og helhet. Dette har skjedd i en tid med økende sikkerhetspolitisk ustabilitet, ikke minst som følge av Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Forhold som naturkatastrofer, kriminalitet, sabotasje, naturkatastrofer terror og politisk motivert vold bidrar til å forsterke ustabiliteten og utryggheten. Likevel er det fortsatt ofte krevende å få gjennomslag for å prioritere forberedelser til det man ikke ønsker skal skje. 

Pandemien viste at der man har bygget et godt og tillitsbasert partssamarbeid på forhånd, så er det også mye lettere å løse oppgavene når man står i en krise. Dette gjelder både for å faktisk bedre beslutninger, men også for sikre legitimitet for beslutninger. 

Delta mener at 

  • Det fortsatt må jobbes med å skape helhet og sammenheng mellom de ulike samfunnsområdene og aktørene. Dette dreier seg både om styring og koordinering ovenfra, og om ledelse og samhandling på tvers. Hvis store kriser inntreffer må det ikke være tvil om hvem som har det øverste ansvaret og nødvendige fullmakter til å samordne alle ressurser. Samspillet mellom forsvaret og det sivile samfunnet er helt avgjørende. 
  • Hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap må være styrende for hvordan offentlige kjerneoppgaver organiseres, driftes og finansieres. 
  • Øvelseskulturen må styrkes og øvelser må involvere alle aktuelle områder og aktører. 
  • Både det offentlige, private og frivillige vil kunne ha viktige oppgaver i eventuelle kriser eller krig og må ha klare roller og inngå i øvelser og andre forberedelser. 
  • Helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet samt erstatningsordningene for yrkesskade må være tilpasset de særskilte utfordringene og belastningene som ansatte innen samfunnssikkerhet og beredskap utsettes for. 
  • Finansieringen av offentlig sektor må være slik at det faktisk finnes ressurser til beredskapsarbeidet. Ikke minst må kommuneøkonomien styrkes slik at kommunene kan ivareta sitt ansvar for nærberedskapen. 
  • Myndighetene må sikre at nødvendig infrastruktur og innsatsmidler, for eksempel til transport og evakuering, kan mobiliseres ved store kriser, herunder at eierskap ikke er til hinder for dette. 
  • Et velfungerende partssamarbeid både nasjonalt og lokalt på arbeidsplass er avgjørende for å stå bedre rustet til å håndtere kriser. Tillitsvalgte er en nøkkelressurs i beredskapsarbeid for å skape trygghet, tillit og forankring av tiltak under en krise. Tillitsvalgtrollen må styrkes for å sikre god informasjonsflyt mellom ansatte og ledere samt ivareta ansattes behov og rettigheter. 
  • Totalberedskapsarbeidet må jevnlig oppdateres for å sikre at det legges til rette for mer langsiktig og helhetlig styring, prioritering og planlegging av sentrale beredskapsressurser over tid.