Enighet om fremtidig særalderspensjon

Delta-leder Trond Ellefsen: Enighet om særalderspensjon etter krevende runder.
Delta-leder Trond Ellefsen: Enighet om særalderspensjon etter krevende runder.
Publisert:
Sist oppdatert:

– Det har vært krevende å komme frem til et resultat når det gjelder særalderpensjon, sier Delta-leder Trond Ellefsen.

– Dette har ikke vært ordinære forhandlinger, men en prosess mellom partene, forklarer han.

Trond Ellefsen har vært i YS forhandlingsdelegasjon sammen med YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen og Jens Jahren, leder av YS Stat.

Det er Stortinget som i siste instans vedtar regelverket for særalderspensjon. 

Det resultatet som nå foreligger må ses i lys av at alternativet ville gitt stor usikkerhet og dårligere resultat for de yngre årskullene. 

Delta-lederen minner om at det for Delta, hele veien, har vært viktig å ivareta hensynet til å beholde og rekruttere i svært viktige og belastende yrker. 

– Nå må partene ta det alvoret inn over seg og jobbe i fellesskap for å bidra til å sikre rekruttering til samfunnskritiske yrker, sier Ellefsen. 

– YS’ utgangspunkt har vært at våre medlemmer med særalderspensjon ikke skal komme dårligere ut enn øvrige arbeidstakere. Det skulle bare mangle at regjeringen kom oss i møte på det kravet. Forhandlingsresultatet gir viktig forutsigbarhet for våre medlemmer, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen, som har ledet YS’ forhandlingsdelegasjon.

> Slik er reglene for ny særalderspensjon

Dette innebærer avtalen

  • Avtalen sikrer ansatte med særaldersgrense livsvarig pensjon på nivå med andre offentlig ansatte.
  • De som kommer inn under ordningen vil kunne gå av med pensjon tidligere med om lag samme pensjon som de som jobber fram til de er 67 år.
  • Ordningen levealdersjusteres. Hvis anslått levealder øker, følger særaldersgrensene etter, på samme måte som den alminnelige pensjonsalderen.
  • Avtalen innebærer at 85-årsregelen som gjorde det mulig for de med 60 års særaldersgrense å gå av ved 57 år, gradvis fases ut.

Last ned

En fem år lang prosess

Forhandlingene startet i slutten av juni, med en pause over sommeren og til de starter opp igjen nå i august. Selve prosessen har pågått i fem år, etter at avtalen om en ny, offentlig tjenestepensjon ble inngått i 2018.

Den gang ble partene enige om at det ville være behov for særaldersgrenser også i fremtiden. Det er detaljene i ordningen YS, LO, Unio og Akademikerne nå har forhandlet med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om.

Hvilke yrkesgrupper, stillinger eller oppgaver som skal ha særaldersgrenser har ikke vært en del av forhandlingene nå, men skal avtales senere.

Til syvende og sist er det Stortinget som skal vedta regelverket.

Hva er særaldersgrenser?

Det er såkalte særaldersgrenser i en rekke yrker med særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. De lavere aldersgrensene kan være 65, 63 og 60 år.

Arbeidstakerorganisasjonene forhandler med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I en rekke yrker med slike store belastninger har man til nå hatt rett til full pensjon før fylte 67 år, det vil si fra enten 65, 63 eller 60 år.