- Det er klart at jeg har vært redd, særlig i begynnelsen av pandemien. Jeg var redd for å ta med meg smitte hjem til familien min, og jeg var redd for å smitte brukerne jeg besøkte. Men til slutt sa jeg til meg selv; «dette er den jobben jeg har, og den skal jeg jammen klare å utføre».

Helen Jensen er helsefagarbeider i hjemmesykepleien i Halden kommune. En tjeneste hun har vært tilsluttet i åtte år. Fagbrevet tok hun i 2015.

Dette er den jobben jeg har, og den skal jeg jammen klare å utføre.

Hun forteller om en hverdag som det siste året kan oppsummeres på følgende måte; nye rutiner!

- Det har vært veldig mange beskjeder, hyppige forandringer og stadig nye rutiner. Forandringer er egentlig blitt den nye normalen. Innholdet i jobben er det samme, men måten vi utfører den på må stadig tilpasses. 

Hun roser kollegaene og sjefen sin.

- Til tross for at vi ofte er slitne og bekymret, er vi veldig flinke til å ta vare på hverandre. Og er det behov for å ta i et ekstra tak, så stiller folk alltid opp. Midt oppe i alt har vi heller ikke glemt å ha det moro på jobb. Vi ler mye, selv om vi heller ikke får være så mye sammen som vi ønsker, sier Helen. 

Stramt regime

Også i Halden jobber hjemmesykepleien etter svært strenge rutiner, særlig med tanke på hvem som drar hjem til hvem.

- Vi har som mål at det alltid skal være den samme ansatte som besøker de samme brukerne hver dag hele uka. Dette loggfører vi nøye, og da blir det også mye enklere om vi må smittespore å sette noen i karantene. Dette systemet fungerer veldig bra. 

- I det hele tatt lærer vi noe nytt hele tida. Ingen var jo egentlig forberedt på at en slik pandemi skulle treffe oss, og jeg synes rutinene våre blir bedre og bedre for hver dag som går, forteller Helen.

Skulle gjerne hatt mer tid

At hjemmetjenesten har knapt med tid var en kjent problemstilling lenge før pandemien.
Helen mener det har blitt ekstra synlig det siste året.

- Vi vet at mange av brukerne våre ser fram til besøket fra oss. Det er liksom dagens høydepunkt. Da er vondt å ikke kunne bruke mer tid hos dem. Særlig nå som det stadig er det restriksjoner på hvor ofte og om pårørende kan komme.

Samtidig er hun imponert over hvordan de eldre brukerne hun besøker takler tida vi er inne i. 

- Selv om vi ser ut som «månemenn» om vi går inn til noen som vi mistenker kan være syke, så er det bare smil som møter oss. Det er utrolig godt, sier Helen.

Hun tror det også henger sammen med at mange av dem som jobber i hjemmesykepleien har hatt ansvaret for de samme beboerne i lang tid. 

- Det skaper jo trygghet, både for oss og dem. 

Har fått nye oppgaver 

Helen er veldig glad i jobben sin, og kunne ikke tenkt seg og gjort noe annet. 

- Den er veldig variert, ingen dager er like, vi blir utfordret i faget vårt hele tiden og samtidig har vi stort ansvar. Vi blir veldig godt kjent med brukerne våre, og dem blir kjent med oss. Det er jo hyggelig også, da :)

De siste ukene har uansett Helen fått noen nye oppgaver. Hun har fått ansvaret for innleie i hjemmesykepleien i kommunen. 

- Nå som ansatte skal holde seg hjemme ved den minste mistanke og sykdom, eller havner i karantene, så er det stadig behov for å tette hull i bemanningsplanene. Og det kan ofte skje på kort varsel. Da må jeg sørge for å tette hullet slik at alle brukerne får den tjenesten de har krav på. Også det er en givende jobb, og det er jo litt artig med et avbrekk fra den vanlige jobben også, avslutter Helen Jensen.