Statsbudsjettet 2026: Tar ikke høyde for faktiske behov i kommunene

I dag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026.    

I forslaget tilføres kommunesektoren med 1,3 milliarder kroner til neste år, justert for merkostnader til demografiske endringer. I realiteten får ikke kommunene tilført mer enn 232 kroner per innbygger i nye  midler, men mye av dette vil spises opp av rentekostnader og økt tjenestebehov.    

– Kommune-Norge står i en alvorlig økonomisk skvis. Oppgavene vokser mens budsjettene kuttes. Stadig flere varsler om en krisepreget økonomi. Trang økonomi fører til nedbemanninger samtidig som behovet for arbeidskraft og offentlige tjenester øker. Dette regnestykket går ikke opp. Det trengs en mye kraftigere satsing fra regjeringen, mener forbundsleder Trond Ellefsen i Delta.   

Artikkelen fortsetter under bildet

Trenger realistiske budsjetter 

Beregninger av hva det koster for kommunene å ta hånd om flere eldre, som lever lengre og blir sykere, og barn og unge i kommunene, inkluderer ikke forebyggende tjenester. Det er tjenester bl.a. innenfor psykisk helse, fritidstilbud til unge, og sosiale tjenester. Når utfordringene øker her, vil budsjettene ikke strekke til. 

– Når det ikke er nok økonomi til lovpålagte tjenester, kuttes det i forebyggende arbeid, som igjen gir økte kostnader innenfor tilbudet kommunene må gi. Det blir en ond sirkel, og konsekvensene rammer både tjenestene til innbyggerne og ansatte som skal utføre dem, sier Ellefsen. 

Tøffere arbeidshverdag  

Økonomien til kommunene blir stadig forverret. Tre av fire kommuner går med underskudd i dag, og samlet gjeld er på over 750 milliarder kroner, ifølge SSB. Samtidig har flere brukt opp reservene slik at de har liten eller ingen økonomisk buffer for kommende år, ifølge Inventura/KS regnskapsundersøkelse 2024.  

– I dag er det 23 kommuner på Robeklista. Det antallet kan øke til 80-90 neste år, og opp mot 100 kommuner i 2027. Dette er ikke bærekraftig, sier Ellefsen.  

Han fortelle at mange av Delta sine medlemmer som jobber innenfor kommunale tjenester, rapporterer om en tøffere arbeidshverdag.   

– Det blir færre folk til å utføre flere oppgaver. Beskjeden fra våre medlemmer og tillitsvalgte er tydelig: Det nedbemannes, og belastningen på de ansatte er stor. Folk slutter og blir ikke erstattet, sier Ellefsen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Behov for et kompetanseløft   

Mangel på kapasitet og kompetanse gjør det vanskeligere for kommuner å utføre oppgavene sine. Forbundslederen peker på at et kompetanseløft i kommunesektoren vil gjøre flere fag- og yrkesgrupper i stand til å finne nye og bedre måter å organisere og gjennomføre arbeidsoppgavene på.   

– De ansatte er hjertet i kommune-Norge. Derfor er det smart å satse på de ansatte man allerede har, og gjøre disse i stand til å løse nye og andre oppgaver. Det er en måte å omstille på som vil bidra til å styrke tjenestetilbudet, understreker Trond Ellefsen.   

Ikke tilstrekkelig på utdanning og kompetanse 

- Budsjettet inneholder en rekke viktige og positive tiltak knyttet til utdanning og kompetanse, sier Delta-lederen. 

Dette innebærer blant annet en forsterket satsing på videreutdanning for de som jobber i barnehagesektoren, 10 millioner for å forsterke rekrutteringen til restaurant- og matfag og at man dobler midlene til etableringen det nasjonale senteret for yrkesfag. I tillegg er det også flere andre viktige tiltak for å styrke arbeidet for flere læreplasser og bidra til kvalifisering og formidling til læreplass. 

- Det er også meget et positivt at regjeringen signaliserer en styrket satsing på fagskolen gjennom 900 nye studieplasser, og hvor helse og beredskap vil være prioriterte hovedområder. Gjennom sin nærhet til arbeidslivet, har fagskolen en unik mulighet til å tilby praksisnær og relevant utdanning innenfor en rekke felt som er relevante for fagarbeidere, sier Ellefsen. 

Samtidig er det foreslåtte budsjettet ikke tilstrekkelig for møte framtidas utfordringer og Delta etterlyser en enda sterkere satsing på kompetanse.   

– Her tenker vi blant på den mangelfulle satsingen på livslang læring gjennom blant annet bransjeprogrammene, sier Ellefsen. 

Sykehusene trenger mer handlingsrom 

Sykehusenes budsjettramme økes med 3,4 milliarder, men effektiviseringstiltak gjør at det reelle tallet er 3,1 milliarder. Helse- og omsorgsminister Vestre viser til at midlene skal gå til arbeidet med å holde ventetidene nede samt bedre samhandling mellom kommunene og sykehusene. 

Delta har tidligere vært bekymret for at pengene i Ventetidsløftet tidligere har gått til å betale ut overtid, ikke til å ta tak i organisering av tjenestene. Vi vet at det er betydelige økonomiske utfordringer i sykehusene og det er varslet nedbemanning. 

– Delta er glad for at Vestre nå anerkjenner behovet for mer vekt på strukturelle endringer. Samtidig vil økningen i overføringen til sykehusene ikke gi sykehusene handlingsrom for å drive nyskaping og omstilling. Vi er bekymret for at dette knapt dekker å opprettholde dagens drift, sier forbundsleder Trond Ellefsen. 

Kuttene må ikke tas fra pasientbehandlingen  

Regjeringen legger opp til et kutt i helsebyråkratiet på 300 millioner kroner.  De viser til at en tredjedel skal tas fra den sentrale helseforvaltningen herunder bl.a.  Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Helsetilsynet. Resten skal tas fra helseforetakene. 

– Vi er ikke tilhenger av overflødig byråkrati, men det avgjørende er at sykehusene med disse kuttene er bevisste på at de ikke kutter i førstelinjen, advarer Ellefsen. 

Flere audiografer 

Det er positivt at regjeringen vil øke antall studieplasser ved audiografutdanningen ved NTNU og satse på kompetansehevende tiltak for personell innen hørselsomsorgen. 

- Dette er et lite skritt for å redusere de lange ventetidene i hørselsomsorgen, og dette må forsterkes og videreføres i årene som kommer, sier Trond Ellefsen. 

Artikkelen oppdateres forløpende!