Vil ha økt tempo i heltidsarbeidet

I Helt fram-prosjektet følger Fafo kommunene Drammen og Fredrikstad og Bydel Østensjø i Oslo i arbeidet med å utvikle ny kunnskap om utvikling av heltidskultur i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Målet med Helt fram-prosjektet er å utvikle en heltidskultur som kan øke verdiskapingen i helse- og omsorgstjenestene i kommunene Fredrikstad, Drammen og Bydel Østensjø i Oslo. Med økt verdiskaping siktes det til at tiltakene skal kunne føre til bedre drift og bedre tjenestekvalitet, uten at det skal gå ut over arbeidsmiljøet. Bedre tjenester som følge av etablering av flere heltidsstillinger og større deltidsstillinger skal kunne oppnås uten å føre til økte kostnader.

Klare mål på toppen – uklart nedover i systemet

‑ Det er formulert klare mål på toppen, samtidig som det blir litt uforpliktende. Derfor mener vi at tjenestestedene selv bør utfordres til å formulere mål. Gjennom å la tjenestestedene få være med og formulere egne, forpliktende mål, kan veien til å prøve ut tiltak som skaper endring gå lettere, sa prosjektleder Leif E. Moland, Fafo, under rapportlanseringen.

Underveisrapporten peker på at heltidsspørsmålet har utviklet seg fra å bare være et spørsmål om arbeidstakerrettigheter til også å bli et spørsmål om bedre drift av helse- og omsorgstjenester, bedre ressursutnyttelse og bedre tjenestekvalitet.

- I Helt fram-prosjektet er tanken at involveringen starter på topp i organisasjonen og så skal aktivitetene sildre nedover i organisasjonen til man kommer til det avgjørende tjenestenivået. Det er på tjenestenivå i pilotene den store atferdsendringen skal skje i løpet av prosjektperioden. Flere informanter forteller oss at det er her den vanskelige delen av jobben skal gjøres, og at det er fremdeles veldig mye som gjenstår, sier forsker Ketil Bråthen, Fafo. 

Brukermedvirkningen som forsvant

En viktig forutsetning for Helt fram-prosjektet var brukermedvirkning og involvering av brukere og tjenestemottakere.

I underveisrapporten konstateres det likevel at: «…brukere eller brukerrepresentanter ikke har deltatt i noen av de møtene i hovedprosjektet som Fafo har observert».

‑ Også blant politikerne vi intervjuet var kjennskapen til heltidstematikken generelt og Helt fram-prosjektet spesielt noe ujevn, heter det i rapporten.

I rapporten heter det videre at «kommunene fremdeles har en lang vei å gå når det kommer til involveringsarbeid på grasrota». - Ingen av kommunene har lykkes med å involvere det store flertallet av de som faktisk skal endre sin atferd, nemlig de ansatte på tjenestenivået, skriver forskerne.

Forskerne peker på at «til tross for planer og metodikk for å involvere ansatte på tjenestestedene, er det i praksis svært utfordrende å drive utviklingsarbeid i en deltidskultur. Heltidskultur skal utvikles i tjenester med en sterk deltidskultur der både ledere, tillitsvalgte og ansatte ikke alltid er endringsvillige, og der en del deltidsansatte i praksis er lite til stede i fora der man naturlig skal drive utviklingsarbeidet».

Partssamarbeidet forplikter

‑ Rapporten er et viktig bidrag til forståelsen av heltid- og deltidsproblematikken. Det blir spennende å følge prosjektet videre. Delta har dyktige lokale tillitsvalgte som er involvert i prosjektet, sier Delta-leder Lizzie Ruud Thorkildsen.

‑ Partssamarbeidet må brukes. Både ledelse, tillitsvalgte, ansatte og tjenestemottakerne må involveres på en god måte. Retningen må være tydelig. Målene må være tydelige og de må forankres og forstås i hele organisasjonen. Heltidsarbeidet kan ikke stoppe opp. Det må være gode prosesser som foregår i fellesskap. Det må være både politisk og administrativ vilje. Samtidig kan vi ikke være fornøyde med å se mot mål langt fremme. Vi må legge inn noen solide krafttak. Kommunene må slutte å lyse ut deltidsstillinger av gammel vane, sier Ruud Thorkildsen.

‑ Vil vi ha mer heltid, må vi forplikte oss, ikke bare i erklæringer, men i praktisk, håndfast arbeid ute på den enkelte arbeidsplass. Vi må finne de gode, lokale løsningene, påpeker Delta-lederen.

Heltid, kvalitet, kompetanse og kontinuitet

Prosjektleder for Kompetanseløft 2025 (K2025) Heidi Kapstad, Helsedirektoratet, minnet under rapportlanseringen om målsettingen for K2025: «Kompetanseløft 2025 skal bidra til en faglig sterk tjeneste og sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning.»

Opplærings- og utdanningstiltak og utviklingsarbeid i kommuner og helseforetak er organisert under fire strategiområder, der rekruttere, beholde og utvikle personell er et områdene. K2025 skal blant annet bidra til å utvikle heltidskultur, redusert vikarbruk og øke kontinuiteten i tjenestene.

Kommunalsjef Espen A. Sørvig, Drammen kommune, var opptatt av at arbeidstakerrettigheter, bedre kvalitet og brukerinvolvering er knyttet tett sammen.

Bydelsdirektør Lars H. Bøhler i bydel Østensjø mente at det er viktig å motvirke motstand som ikke ønsker endring og våge å prøve noe nytt.