YS’ likestillingspris 2020 til slagkraftig aktør for forskning på kvinnehelse

Tirsdag 20. oktober ble Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) tildelt YS’ likestillingspris 2020 for sin innsats for kvinnehelse.

I verdens mest likestilte land har vi fortsatt ikke likestilling innen helse.

- Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) har bidratt til forskning på kvinners helse i over 50 år. Arbeidsmetoden har hele tiden vært enkel og effektiv: Å drive samfunnsopplysning om det konkrete behovet og å samle inn midler for å dekke det, sier juryleder HansErik Skjæggerud, i begrunnelsen for tildelingen.

- På vegne av landets 42 000 sanitetskvinner vil jeg ydmykt få takke for tilliten. Vi er verdens stolteste mottakere av likestillingsprisen, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Lederen i Norske Kvinners Sanitetsforening, Ellen-Sofie Egeland, tok imot prisen på et styremøte i Oslo tirsdag 20. oktober, og kvitterte med en rørende takketale.

- Lokalforeningene våre samler inn kroner i tusenvis, vi bidrar med millioner til forskning. Jeg håper dere ser hvilken rolle sanitetskvinnene spiller og har spilt, og at det bidrar til at vi blir enda sterkere stemme inn mot besluttende myndigheter. Tusen, tusen takk! Dette betyr mye for meg personlig, sa hun.

Artikkelen fortsetter etter videoen med intervju med Kathe Nielsen og trommedamene i Fjorden Duekorps.

Superfrivillig og «hjertedame»

Hjerte- og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken for kvinner i Norge. Symptomene hos kvinner er ofte mer diffuse enn hos menn. En godt voksen kvinne kan føle seg litt trett, ha vondt i magen og ikke være helt i form. Dette blir ikke nødvendigvis oppfattet som tegn på akutt hjerteinfarkt, hverken av hun selv eller omgivelsene.

Lederen i Fjorden sanitetsforening, Kathe Nielsen (56), gikk 14 dager med halsbrann og det som kjentes ut som influensasymptomer. Først tenkte hun: «Nei, dette har jeg ikke tid til». Smertene ble sterkere i nakke og halsbrann var der fortsatt.

- Jeg var på trening men ble mer sliten enn vanlig. Men tenkte jeg har jo jobbet mye i det siste.

Da hun til slutt oppsøkte legevakten sendte de henne til Rikshospitalet med ambulanse. Der ble hun operert.  Hun fikk satt inn flere stenter, rør av titan.

- Jeg var redd da jeg var på sykehuset og skulle bli operert. Jeg fikk ikke narkose, men noe beroligende under operasjonen. To timer etter at jeg var inne og ble stenta var jeg oppe og gikk.

For dem som går med symptomer enda lenger kan utfallet bli fatalt.  Moren og faren hennes er begge borte på grunn av hjertesykdom. Noen tanter og onkler også.

- Jeg kommer fra en hjertefamilie. Men det var aldri snakk om meg som var jente. Det handlet om mennene i familien. Bror min og jeg er «likestilt», sier hun og smiler.

De er likestilt på den måten at de begge har hjertesykdom, men med ulike symptomer. Hun kunne fortsatt springe opp trapper. Broren hadde de klassiske symptomene, vondt i en arm og tung pust.

Artikkelen fortsetter under bildet

Dette er ikke fake news

Ikke alle synes kvinnehelse er like viktig. Nettopp derfor er denne prisen viktig, selv om det står mye bedre til med kunnskapen om kvinnehelse enn før. Mye takket være bidragene fra NKS.

«Fake news om kjønn og hjerteinfarkt. Fordi vi alltid skal synes mest synd på kvinner», skrev nylig skribent og sosiolog Kjetil Rolnesss i en Facebookpost om kvinner og hjerteinfarkt, som nådde avisspaltene. Mange reagerte, blant annet Aftenposten som på lederplass tilbakeviste påstandene hans.

- Helse er ikke likestilt. Kvinner dør av hjerteinfarkt, men man vet det ofte ikke før det er for sent, sier Kathe Nielsen bestemt.

- Når ting ikke går over, oppsøk legevakten. Vi skal liksom ikke bry noen. Kanskje er det derfor det ikke er forsket mer på oss kvinner, fordi vi aldri sier ifra, sier hun.

Fra null erfaring til trommesuksess

Sanitetskvinnene er den største aktøren innen kvinnehelseforskning i Norge. De gir 20-25 millioner kroner til forskning på kvinnehelse hvert år. I over 50 år har NKS bidratt til forskning på kvinners helse. Pengene kommer fra salg av fastelavnsris, basarer, vakter på arrangementer og loppemarked og mye annet frivillig arbeid fra lokallag i hele Norge.

Fjorden sanitetslag i Sandefjord er med sine seks år er et ungt lag i NKS. Blant aktivitetene er sykkelrickshaw, sisterhood, SESAM, aktivitetskafe, hobbygruppe, vedfyrt baksteproduksjon på vakre Pukkestad gård og salg av Fjordenvaffel på hjemmekampene til Sandefjord FK. På Facebooksiden til Fjorden sanitetsforening legges det ut innlegg om aktivitetene.

Artikkelen fortsetter under bildet

I 2019 fikk Gunhild Lavoll en lys idé. «Det Fjorden mangler er et trommekorps», tenkte hun.

- Jeg tenkte at det er dét jeg mangler i livet mitt. Å spille tromme!

Det er en av de tidlige mørke oktoberkveldene i høst at vi treffer trommekorpset i Fjorden sanitetsforening til øving. Nå skal vi få en smakebit av repertoaret og slå av en prat.

De hardtslående damene i Fjorden Duekorps har på kort tid gjort seg bemerket. Ingen av dem hadde spilt før, ingen kunne noter. De besluttet å ta opp konkurransen med byens veterankorps, bestående av tidligere trommeslagere i byens ulike musikkorps. De går alltid bakerst i borgertoget 17. mai.

Rose Marie Andersen (53) er tamburmajor.

- Ute i gatene er jeg som leder det!

Helge Christensen er musikalsk leder og instruktør i samarbeid med Tore Flatjord. Marsjene er skreddersydd for Fjorden, til og begynne med etter barnesangene Mikkel rev, Karius og Baktus og senere mer kompliserte ting som er skrevet til korpset.  Etter intensiv øving fra 26. februar 2019 nådde de 17. mai målet om å gå i borgertoget i Sandefjord.

- Det var en braksuksess! Folk fikk sjokk fordi det låter så bra, sier Christensen.

Artikkelen fortsetter under bildet

- Dette er et nytt liv

To av dem vi snakker med ble med i sanitetsforeningen på grunn av trommekorpset. Stine Britt Alfoni (71) fikk høre om at det var noen som hadde startet et jentekorps.

- Får jeg sjansen til å være med på dette, så vil jeg det. Dette er et nytt liv! Dette er en fin måte å beholde og utvikle det mentale på.

Elisabeth Bjørvik (69) elsket trommer da hun var liten.

- Det var trommetilbudet som gjorde at jeg ble med i sanitetsforeningen. Jeg gleder meg til hver tirsdag til vi skal øve og trene. Det er terapi. Mange av oss er godt voksne. Det er sosialt og mye latter.

Stine Sørensen (56) leder an på stortromme.

- Det handler om å slå litt fra seg. Å bli hørt.

De er allerede småkjendiser med egen video og de har vært med i Norge Rundt. På ganske kort tid har trommekorpset gått fra å være åpent for alle som ville være med til å ha venteliste.

Kathe Nielsen (56) har stått og hørt på veterankorpset i alle år.

- Jeg er så glad for at jeg spiller selv nå.

Sprekker i glansbildet

I Norge tenker du kanskje at vi alle kan være trygge på at vi får den behandlingen vi trenger ved alvorlig sykdom. I NKS vet de at det ikke er så enkelt.

- Det er sprekker i glansbildet om at vi har likestilling. Dette gjelder blant annet innenfor helsetjenestene. Kjønn er også biologi, sier seniorrådgiver Elisabeth Swärd, som jobber med kvinnehelse og forskning i NKS.

Selv om det nå finnes mye kunnskap og flere kvinner får hjelpen de trenger, mangler fortsatt mye. 

Du kan lese mer på sanitetskvinnene.no

Last ned rapport (pdf) : «Hva vet vi om kvinners helse?» av Anne Winsnes Rødland ved Kilden kjønnsforskning med støtte fra NKS fra april 2018.

Se også: YS' likestillingspris til Norske Kvinners Sanitetsforening

Tidligere prismottakere

• 1988:  Professor Berit Ås
• 1989:  Kvinnelandslaget i fotball
• 1990:  Folkemusikeren Annbjørg Lien
• 1991:  Forsker Else Skjønsberg
• 1993:  Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
• 1994:  «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
• 1995:  Biskop Rosemarie Köhn
• 1996:  Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen
• 1997:  Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa
• 1998:  Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
• 1999:  Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
• 2000:  Mette Janson, journalist i NRK
• 2001:  Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
• 2002:  Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
• 2003:  Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet
• 2004:  Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i                     opplæringen
• 2005:  Skattedirektør Bjarne Hope
• 2006:  Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
• 2007:  Liv Jessen, leder for Pro Sentret
• 2008:  Ansgar Gabrielsen, tidl. statsråd
• 2009:  Margreth Olin, filmskaper og forfatter
• 2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter og Anette Sagen, skihopper
• 2011:  Amal Aden, forfatter og foredragsholder
• 2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
• 2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
• 2014:  Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og dens kvinnekomité
• 2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
• 2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
• 2017: Bård Stensli, politioverbetjent i PST
• 2018: Prosjekt "Likestilt arbeidsliv" ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen,         Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen
• 2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)