Time kommune: Hjelper psykisk syke rusmisbrukere med hjemmelaget mat

TIME KOMMUNE: På Jæren kan en engasjert helsefagarbeider og hennes gode kolleger vise til oppsiktsvekkende resultater av et unikt kostholdsprosjekt.

Helsefagarbeider Else Marit Undheim og hennes kolleger tilbyr kostholdsveiledning og sunne, gode måltider i et hjemmekoselig miljø til personer som sliter med samtidige rus og psykiatri-problemer - gjerne omtalt som ROP-lidelser.  Dette ikke vanlig kost for brukergruppen. Kosthold og ernæring regnes som et forsømt område innen rus- og psykiatriomsorgen.

Reagerte på mangelfullt kosthold

Noe av det første som slo Else Marit da hun begynte å jobbe med personer med rus og alvorlige psykiatri-lidelser i 2007 var hvor mangelfullt kostholdet var.  

- De levde på sju teskjeer sukker i kaffen, Weetos frokostblanding og H-melk på bordet. De var redde for å bruke penger på mat, for de trengte det til rus, sier Else Marit.

Startet med å bake rundstykker

Hun bestemte seg for å motivere dem til å spise mindre godteri og kom med innspill til handlelister.

- Jeg begynte i det små med å bake grove rundstykker. Det var frivillig og jeg sleit meg ut på det, for det var ikke satt i system. De skulle jo egentlig klare seg sjøl, men hadde ingen bo-evne, sier hun.

Valgte å prioritere mat

Da Else Marit var med i oppstarten på Svertingstad bestemte de at beboerne skulle betale inn 1.500 kroner hver i måneden til mat. Det var et vilkår for å bo der.  Året etterpå, i 2015, fikk Else Marit og en annen helsefagarbeider-kollega vite om et kurs i sunt kosthold på Bryneheimen sykehjem. De bestemte seg for å melde seg på kurset for å bruke det i arbeidet ved den nystartede boenheten.

- Veien har blitt til litt etter hvert. Gradvis førte det fram til et innovasjonsprosjekt. Da prosjektet var et faktum, begynte ballen å rulle og mye skjedde, forklarer hun.

Teksten fortsetter under bildet

Ernæringsriktig mat for økt livskvalitet 

Formålet med prosjektet har vært å øke ernæringstilstanden, styrke fysisk og psykisk helse og bidra til en verdig hverdag og gi økt livskvalitet til denne brukergruppen. Mange av dem med ROP-lidelser har i utgangspunktet svært dårlig kosthold og sammensatte helseproblemer knyttet til rus og psykiatri. I tillegg kommer fysiske helseproblemer som infeksjoner, sår og tannhelseproblemer.  

Mindre uro og utagering

Erfaringene viser at god mat demper uro. Personalet har observert en sammenheng mellom sunnere kosthold og mindre utagering. Det har blitt mer ro om natten og flere deltar i fellesstuen.

- Det er så sterkt at jeg nesten begynner å gråte. Vi kommer veldig nær brukerne. Til en jente som er utagerende kan jeg lage en bolle med grønnkålsuppe med egg, så får hun bedre søvn.

Nylig stekte Else Marit en hel aure i ovnen, med masse urter, servert med brokkoli kokt med fløte, salt og pepper.

- De har blitt så glad i fisk, sier hun.

Holdepunkt i en ustabil hverdag

Måltidene har blitt holdepunkter i en ustabil hverdag og brukerne gir gode tilbakemeldinger. De har lært å tolke symptomene på uro, og kjenne at de trenger å spise. De føler at de får krefter til å stå opp og starte dagen. Magen er vant til å få mat om morgenen, lunsj og middag. Mange etterspør nå kvelds.

- Vi har fått oversikt over hva de faktisk får i seg av mat, og kan forutse mer hva som vil skje. Hvordan de vil oppføre seg. Nattevakten kan rapportere at beboere har mer ro etter å ha spist.  Jeg kan høre: Jeg har mer energi og stabilt blodsukker. Jeg har gått tur, hatt havregrøt til frokost”, sier Else Marit.

«Kraften din ga meg kraft»

Mat er også relasjonelt. Else Marit bruker ofte sin erfaring med å bo på gård som innfallsport i samtaler rundt maten. 

- Vi har storfe og sauer. Nylig hadde jeg med meg slakt fra storfe. De syntes det var utrolig spennende, forteller hun.

En kvinnelig beboer med mye uro fikk nye krefter etter å ha fått lapskaus kokt på kjøttkraft: ”Kraften din har gitt meg kraft. Så kom jeg på plass psykisk og. Hva skulle jeg gjort uten maten din? Ellers hadde jeg ligget i rennesteinen”. 

Hva skulle jeg gjort uten maten din? Ellers hadde jeg ligget i rennesteinen. _{Beboer, Svertingstad bofellesskap}

- Slik uttalelser gjør inntrykk på meg, sier Else Marit.

Trygghetsmat fra barndommen

På Svertingstad har de som bor der blitt tatt med og hørt.

- Jeg hadde en samtale med en beboer om en bestemor som laget mat på en spesiell måte, sier Else Marit. Hun tilbyr seg gjerne å lage den maten de forbinder med trygge minner fra oppveksten.

- Når vi sitter rundt bordet er vi likeverdige. Det har endret måten vi er sammen på. Når jeg er på jobb får jeg en liste med matønsker. Det liker jeg!

Hvorfor gjorde vi ikke dette før?

Virksomhetsleder for Svertingstad, Astrid Orre Mæland, har fått synet på betydningen av kosthold for personer med rus og psykisk sykdom totalt forandret. Da de startet dette prosjektet så de at maten brukergruppen har levd på, har vært svært mangelfull. De har holdt på med gruppen her i 11-12 år.

Så mange år har det tatt å få dem til å spise alminnelig mat. Nå synes hun det er rart å tenke på at de ikke gjorde dette før, at var et ikke-tema.

- Etter mange år ser vi at det har en god effekt. Hvorfor gjorde vi ikke dette før, sier hun.

Kjekt og samlende

Astrid framhever at det beste av alt er at det er samlende. Brukerne er ofte med i stuen. Dekker på, diskuterer menyer og har fine samtaler. Før hadde de ansatte liten kontakt med brukerne. Nå har de samtaler ikke bare om medisiner og støttesamtaler, men ufarlige samtaler.

- Det er utrolig kjekt og samlende for de ansatte. Og det er veldig kjekt for meg som leder, sier Astrid.

Denne brukergruppen er såpass syke at de ikke ser mye resultater på kort sikt, men klare resultater på lang sikt - blant annet mer stabilitet.

- Det kan være en tung gruppe å jobbe med. Derfor har dette vært kjekt å jobbe med og noe vi kan se klare resultater av, sier hun.

Helsemessige gevinster

De ansatte har gått på kurs hos en kokk om hva næringsstoffer gjør med kroppen.

Astrid siterer Mone Sæland, som har tatt medisinsk doktorgrad på narkomanes ernærinsgstatus: ”Hvis jeg hadde spist så dårlig så hadde jeg blitt syk, selv uten rus”.

Hvis jeg hadde spist så dårlig så hadde jeg blitt syk, selv uten rus. _{Mone Sæland, ernæringsforsker}

Prosjektet har vist klare helsemessige gevinster, sår gror fortere og antibiotikabruken går ned. Pasientsamtaler kan gjennomføres med liten grad av angst og uro.

- Det er ganske enkelt å bringe dette inn i rusomsorgen: Å handle mat, lage mat og gi litt råd og veiledning underveis, sier Astrid.

Store muligheter her!

-  Andre gjør ikke dette, men det er store muligheter her. Og det bør vektlegges mer at dette er et viktig område i rusomsorgen – dette og fysisk aktivitet, sier virksomhetslederen.

Fysisk aktivitet kan være det neste som står for tur. For om Else Marit får det som hun vil, blir turgruppe det neste prosjektet på Svertingstad.

Teksten fortsetter under bildet

Ernæringseksperten hyller tiltaket

 - Det har i utgangspunktet vært mye oppmerksomhet omkring eldre og underernæring, og så har man oppdaget at det er andre grupper også som sliter. Så all ære til Time kommune for å sette fokus på det, sier leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta, Arnt Steffensen.

- Det som kjennetegner denne typen grupper er at man allerede har et helseproblem, og så får man tilleggsproblemer på grunn av dårlig ernæring.

Han understreker at det er viktig å ha et system rundt det med kosthold og ernæring. Med en gang det er snakk om svake grupper trenger man fagkompetanse og å spille på lag med andre faggrupper.

- Det er også fint at det dukker opp et prosjekt som dette i matfylket Rogaland på Jæren, med sine stolte matkulturtradisjoner. Man tenker veldig riktig. I tillegg kan kanskje drahjelp fra ernæringshold styrke prosjektet ytterligere.  Jeg vil tro at Time kommune har en folkehelsekoordinator, som er en yrkesgruppe å spille på lag med.

Det er vanskelig nok å sette opp en meny når man er frisk og rask._{Arnt Steffensen, leder Kost- og ernæringsforbundet}

- Det er vanskelig nok å sette opp en meny når man er frisk og rask. Det er ikke bare å pøse på med smør og fløte. Vi hyller slike tiltak, sier lederen i Kost- og ernæringsforbundet.