Samenes nasjonaldag feires over hele landet

Mari Helander er leder i Samisk barnehage på Tøyen i Oslo. Hun gleder seg stort til å feire Samefolkets dag sammen med barna i barnehagen. Barnehagen skal til Oslo rådhus og fortsette feiringen der.
Mari Helander er leder i Samisk barnehage på Tøyen i Oslo. Hun gleder seg stort til å feire Samefolkets dag sammen med barna i barnehagen. Barnehagen skal til Oslo rådhus og fortsette feiringen der. Foto: Hege Heløe

Den 6. februar er det Samenes nasjonaldag, også kalt Samefolkets dag. I Samisk barnehage på Tøyen i Oslo forbereder de seg i god tid til denne festdagen.

I hele januar forbereder ansatte og barna seg på å markere Samefolkets dag, som er en veldig viktig dag for de samiske barna. Dagen er med på å skape en sterk fellesskapsfølelse. Barna kler seg pent og gjerne i kofte, synger, spiser tradisjonsmat og feirer med samiske flagg. 6. februar er offisiell flaggdag og markeres over hele landet.

- Vi kaller det bursdagen til samene, og det med bursdag er noe alle barn skjønner seg på. Vi pynter oss og de som har samiske festklær tar de på. I tillegg blir det musikk og joik. I år underholder Mikkel Gaup og alle barna skal til rådhuset for en flott markering der. Barna skal opptre med sang og det blir bidus og kakefest, samt lassokasting og lek, sier leder for Samisk barnehage, Mari Helander.

Kulturbærer

Det er 28 barn i barnehagen fordelt på to avdelinger. Til sammen ti voksne jobber her. Det er venteliste for å få plass i barnehagen, som ligger flott til i Tøyenparken.

- Den samiske barnehagen er viktig og den eneste samiske identitetsskapende institusjonen i Oslo og på Østlandet. Det viser at det er viktig å ha en samisk barnehage her, sier Helander.
Hun utdyper at samisk barnehage har som formål å styrke barnas identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og formidle samisk kultur. 
Alle ansatte snakker derfor samisk på jobben. Barna som går i samisk barnehage skjønner språket, men ikke alle snakker det selv. Da svarer de på norsk. Noen av barna snakker samisk som hovedmål, andre er tospråklig og noen snakker bare norsk. 
-  Barnehagen skal styrke hvert enkelt barns identitet på en god måte. Ikke alle har foreldre som kan samisk selv, så her lærer de ord og begreper og får forståelse for det samiske og blir trygge på det. I barnehagen er samisk helt naturlig og noe vi omgir oss med hver dag. Det er med på å skape en identitetsforankring for barna, sier Helander, som selv er fra Tana.

Åtte årstider

- Hva skiller denne barnehagen fra en hvilken som helst annen barnehage?

- Språket er jo forskjellig. Her snakker de voksne samisk og vi formidler samisk kultur. Vi bygger ellers på samme rammeplan og styringsdokumenter, men innholdet er forskjellig. For eksempel så benytter vi åtteårstidershjulet. Andre barnehager bruker fire årstider for å markere aktiviteter også videre, forklarer hun, og viser til plansjer på veggen som viser de åtte årstidene: Vinter, vår-vinter, vår, vår-sommer, sommer, høst-sommer, høst, høst-vinter. Hver årstid har egne aktiviteter og innhold, forteller hun.

Barna lærer også om samisk historie.
- Vi har snakket mye om Elsa Kristina Laula Renberg, som var en viktig foregangskvinne som har betydd mye for det samiske folket. Det var hun som samlet samene til det første samemøtet i Trondheim i 1917. Vi har tre bilder av henne i barnehagen og barna vet hvem hun er. Hun er et ikon og et forbilde for mange samer, også for meg, sier Helander,og utdyper at det viktigste som barnehagen gjør er å gi barna trygghet på sin egen identitet.

- At alle er like mye verdt, om de kan samiske eller ikke, om de har kofte eller ikke. Her i barnehagen er det ikke noe press om å være mest samisk. Vi har barn med røtter fra både nordsamisk, sørsamisk, og lulesamisk. Her er vi bare oss selv og alle har vi det samme menneskeverdet, sier Mari Helander. ( se også video under faktaboksen)

samiske leker
Dukker i tradisjonelle kofter pynter opp i barnehagen.

Samer

Det bor anslagsvis 40 000 samer i Norge i dag. Tallet er vanskelig å tallfeste da det ikke føres noen nøyaktig statistikk over dette i Norge.

Samene er et urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Landområdet som samefolket tradisjonelt bebor kalles Sápmi. Den samiske befolkningen bor spredt i alle de land som har delt Sápmi mellom seg, både i og utenfor det tradisjonelle bosettingsområdet. 

Det finnes tradisjonelt elleve samiske språk: sørsamisk og umesamisk (sydlige), pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk (sentrale), inarisamisk, kemisamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk (østlige). I Norge er de tradisjonelle samiske språkene sørsamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk og skoltesamisk. Nordsamisk er det største samiske språket, både i Norge og på verdensbasis.
Samenes nasjonaldag ble første gang markert i 1917 under det første internasjonale samemøtet i Trondheim. 
(Kilde: Store Norske leksikon)