På god fot om sommeren

– Vi kan alle gjøre mye for å ta godt vare på føttene våre. Rådene du får her, gjelder først og fremst friske mennesker med friske føtter. Folk med nedsatt sirkulasjon, nervesykdom, diabetes eller tynn og skjør hud må ta ekstra forholdsregler som ikke er nevnt her, sier fotterapeut Eva Nyegaard-Larsen. Hun har ansvar for nettsidene til Fotterapeutforbundet i Delta og skriver for forbundets fagblad Fotterapeuten. Hun har også egen fotklinikk på Mysen.

1. Sol/solbeskyttelse

   Når solen står høyt på himmelen, steker den rett ned på føttene når vi går, står og sitter. Bruk solfaktor med minimum faktor 30, og smør legger og føtter helt fram til og med tærne. 

2. Stor gevinst ved å gå barbeint

   Gå så mye barbeint du kan om sommeren der det ikke er asfalt! Det aktiviserer musklene fra bekkenet til fotsålen. I tillegg får du trent balansen og forebygget hard hud. Du får også gratis fotmassasje og bedre blodsirkulasjon. Men vær varsom. Det er lett å skade seg på stikkende og skjærende steiner, skjell, glasskår og andre skarpe gjenstander. Bruk gjerne badesko i vannet. Ved uhell, skyll sår med lunkent vann og plastre så det ikke kommer skitt og bakterier i såret.
   
   Teksten fortsetter etter bildet
   

   

3. Fotsopp

   Noen har mer tilbøyelighet for å få fotsopp enn andre. Det gjelder hele året. Soppsporer finner lettere grobunn der det er mørkt og fuktig. Derfor er det lurt å «slippe føttene fri/ut i friluft». Unngå sko som er myke i yttersålen eller har for mye polstring. I myke sko utvikles mer varme, og i tette sko bli føttene lett klamme. Et godt råd hele året er å tørke godt mellom tærne etter bading og dusjing.

4. Hard hud

   Hard hud oppstår som følge av trykk og friksjon. Det har med forholdet sko, fot og underlag å gjøre. Noen får også lettere hard hud enn andre. Smør jevnlig med en god krem som inneholder karbamid/urea. De som har lett for å få hard hud, bør:
   
   a) Unngå sko som er for harde eller for myke i yttersålen. Skoene skal ha riktig
        demping – ikke overdreven demping.
   
   b) Unngå sko/sandaler/slippers/kjipp-kjapper uten hælkappe eller hælreim    
        og/eller som har fotseng (slik som Crocs og Birkenstock).
   
   Teksten fortsetter etter bildet
   

   

5. Gnagsår og blemmer

   Gå ikke barbeint i sko. Vannblemmer oppstår som følge av friksjon og vanligvis på områder som ikke er vant til trykk eller belastning. Plast- og gummisko som ikke er fôret, kan skape friksjon på grunn av varm og svett hud. Da oppstår det lett sår og blemmer. Gnagsårplaster eller gnagsårsokk er forebyggende. De hjelper også når skade har oppstått.
   Kipp-kjapper og en del sandaler har en «streng» som kan gnage mellom stortå og tå nummer to på foten. Det finnes silikonbeskyttere å få kjøpt, så du unngår sår her. 

6. Sko

   a)  Sko skal sitte godt på foten og ikke være for store og ikke for små. Husk at føttene utvider seg cirka én centimeter i lengde og bredde utover dagen. I sommervarmen har de også lettere for å bli hovne.
   
   b)  Bruk sko og annet fottøy av pustende materiale. Tett og/eller mykt fottøy gjør at du lettere blir klam og svett på føttene. Det gjør huden oppbløtt – noe som gir grobunn for sopp og bakterier.
   
   c)   I sko bør du bruke sokker med minst 70 prosent ull, bomull eller bambus – og som ikke strammer. Sokker bør byttes daglig og når de er fuktige eller våte.
   
   d)  Pass på at sandaler er store nok slik at du ikke trår på kanten foran eller bak. Det kan skape sprekker, sår og hard hud.
   
   e)  Slippers eller kipp-kjapper bør kun brukes på stranden. Grunnen til det, er at slikt fottøy endrer gangavviklingen og kan skape smerter i fot, ankel, knær, hofter og rygg!
   
   f)   Skal du på tur i skog og mark, bør du bruke en god terrengsko. På fjelltur bør du bruke fjellsko.
   
   g)  Generelle råd om sko som du kanskje ikke visste fra før: Yttersålen sett fra under skoen, skal være rett og ikke bananformet. Yttersålen skal være ganske hard, men ikke stiv. Den skal bøye i tverrbuen (ved tærne). Pass på at hælkappen føyer seg fint etter hælen og at kanten ikke irriterer akillessenen. Snørestykket bør ikke være for flatt og ikke for langt frem. Fire snørehull er ofte nok.
   
   h)  Dra toppsålene opp i bakkant av skoene for å få luft under sålene når skoene ikke er i bruk.
   
   Teksten fortsetter etter bildet
   

   

7. Fotbad

   Egne fotbad er ikke nødvendig, men noen tar fotbad fordi de nyter det. Andre gjør det fordi de synes det er lettere å klippe neglene etter at de er oppbløtt. Du trenger ikke å kjøpe dyrt fotsalt. Det holder med en vanlig pH-vennlig dusjgelé som du også bruker ellers på kroppen. Ikke sitt lenger enn rundt ti minutter, og bruk ikke for varmt vann. Temperaturen kan enkelt testes ved å kjenne på vannet med albuen før man stikker føttene nedi. 

8. Tørr hud

   Ved tørr hud, smør jevnlig med en god fuktighetskrem, gjerne med karbamid/urea. Om sommeren er det kremer med solfaktor som gjelder.

9. Ved smerter

   Har du smerter i føttene, bør du oppsøke autorisert fotterapeut. Husk at det er stor forskjell på fotpleiere og fotterapeuter. Fotpleiere gjør kun kosmetisk pleie og har ingen formell utdannelse, mens fotterapeuter har en treårig helsefaglig utdannelse som gir spesialkompetanse på føtter. Fotterapeuter er underlagt helsepersonelloven og har taushetsplikt. Autoriserte fotterapeuter har mulighet for å ta to typer etterutdanning på bachelor-nivå:
   
   Sko, bevegelse og helse/biomekanisk terapi: Har du uspesifikke smerter og plager i fot, ankel, kne, hofte eller rygg, bør du oppsøke en biomekanisk terapeut.
   
   Diabetes: Har du diabetes, bør du oppsøke fotterapeut med høyskolefordypning i diabetes.