Vold og trusler i arbeidslivet: På jobb med øynene i nakken

KREVER OPPLÆRING: Anretningsvert Abbigail Langseth har opplevd at en psykotisk pasient angrep henne på jobben. Hun etterlyser kurs i konflikthåndtering.
KREVER OPPLÆRING: Anretningsvert Abbigail Langseth har opplevd at en psykotisk pasient angrep henne på jobben. Hun etterlyser kurs i konflikthåndtering. Foto: Elisabeth Strøm

Abbigail Langseth opplevde å få et belte kastet rundt halsen da hun var på jobb. Vedkommende som gjorde det var en psykotisk pasient ved Sykehuset Østfold Kalnes. Hun var på jobb som anretningsvert.

Abbigail Langseth snakker om det som om det skjedde i går. Hun var ganske fersk i jobben den aktuelle dagen i 2016. Hun var i ferd med å avslutte arbeidsdagen og alle pleierne på avdelingen satt i et møte på personalrommet. Langseth skulle gå ut med søppelet og gikk nedover korridoren mellom pasientrommene. Den ene døren var åpen og der sto en pasient og dro i et belte som lå som et håndkle rundt nakken. Langseth husker at hun vurderte om hun skulle fortsette eller snu. Pasienten virket urolig og rastløs. Abbigail ville ikke vise at hun var redd, så hun fortsatte ned korridoren. Idet hun skal til å gå forbi pasienten, kaster han beltet i en bue rundt halsen hennes og drar til. Hun trykker på alarmknappen som hun har rundt armleddet og de andre ansatte på avdelingen kom henne raskt til unnsetning.

– Jeg fikk høre at pasienten flere ganger den dagen hadde spurt etter en lege. Da jeg kom gående i mitt hvite arbeidsantrekk, trodde han sannsynligvis at jeg var lege, sier Abbigail Langseth.

Opplevelsen har gjort noe med henne. For tiden har hun svangerskapspermisjon, og hun er sjeleglad for at hendelsen ikke skjedde mens hun var gravid. Hun kunne ha blitt kvalt. I etterkant av episoden kvier hun seg for å gå inn til pasienter som er inne på rommene sine. Nå er rutinen endret slik at det alltid skal være to ansatte inne på rommene samtidig.

– Jeg ble anbefalt å ta vakter på samme avdeling like etter hendelsen, nettopp for ikke å få angst for å jobbe der igjen. Det tror jeg var et lurt grep. I ettertid har jeg blitt mye mer observant og prøver å være i forkant i tilfelle noe skjer, sier hun.

Sykehuset Østfold Kalnes gjennomførte kurs i konflikthåndtering for sine ansatte for første gang i fjor. Nå opplever de til stadighet at kurs blir annonsert, for så å bli avlyst.

– Jeg fikk tilbud om kurset, men da hadde jeg vært ansatt ved sykehuset i tre år. Jeg håper ikke det er slik at det må skje noe skikkelig alvorlig før sykehuset skjønner hvor viktig det er med kunnskap, sier Abbigail Langseth.

Topper statistikken

I HMS-strategien for Sykehuset Østfold 2015-2020 heter det at sykehuset har nulltoleranse for vold og trusler mot medarbeidere, ledere, pasienter og besøkende. Likevel topper helseforetaket statistikken over slike hendelser sammenlignet med andre helseforetak her i landet. Per 11.oktober i fjor hadde Sykehuset Østfold HF registrert 1587 tilfeller av vold, trusler og utagering mot sine ansatte. Dette en økning på hele 70 prosent fra 2017. De fleste hendelser som er registrert har skjedd innen klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling, samt psykiatrisk avdeling og voksenhabilitering. Deretter kommer somatikk og prehospitale tjenester. 18 tilfeller, eller 1,4 prosent, er registrert innen ikke-medisinske tjenester, inkludert vektertjenesten.

I HMS-rapporten "Kartlegging, forebygging, og håndtering av vold og trusler ved Sykehuset Østfold" forklares økningen i antall tilfeller med at sykehuset har hatt økt fokus både på å rapportere, kartlegge og forebygge. Dette har igjen ført til bedre meldekultur, også av mindre alvorlige hendelser.

– Det har også skjedd en økning i alvorlighetsgrad, og dette skal analyseres videre, heter det i rapporten.

Det er sammensatte grunner til at pasienter på et sykehus utøver vold eller kommer med trusler mot ansatte. Sykehuset i Østfold har dokumentert hva slags type våpen og farlige gjenstander som er beslaglagt både i og utenfor sykehusets område de siste årene. I samlingen er det både stikkvåpen, ulike tenger, machete og øks.

– Det er trender i tiden som gjør at vi må utøve større aktsomhet. Vi ser tendenser til både økt våpen- og rusbruk i samfunnet. Det foregår også en endring når det gjelder utøvelse av vold. Samtidig opplever vi at respekten for både myndigheter og nødtjenester har blitt mindre, heter det i rapporten.

Linn Anett Rosholdt
SKUDDSIKKERT GLASS: Kokk og tillitsvalgt Linn Anett Gresholdt viser hakket i glassdøren etter at en pasient prøvde å komme seg inn på kjøkkenet med rørtang.

Bak skuddsikkert glass

For å komme til produksjonskjøkkenet ved Sykehuset Østfold Kalnes må man ned i underetasjen. Gjennom et stort skuddsikkert og herdet glassvindu kan man se kokkene som jobber inne på kjøkkenet fra sykehuskorridoren. Gangen fører til psykiatrisk avdeling, så hele døgnet er det trafikk her av både sykehuspersonell og pasienter. Selv om det store vinduet er skuddsikkert, har det vært knust én gang. Kokk og plasstillitsvalgt Linn Anett Gresholdt viser at det er tydelige hakk både i glasset og på inngangsdøren til kjøkkenet.

– De stammer fra en episode hvor en pasient gikk til angrep med en rørtang, forteller Gresholdt.

Hun jobbet tidligere ved Sykehuset i Fredrikstad og opplever at vold og trusler er en større del av hverdagen etter flytting til Kalnes. Dette forklarer hun med at somatikk og psykiatri nå er samlet på ett sted. Det er spesielt postvertene som jobber på avdelingene som er utsatt. De som må inn på pasientrommene er også i en sårbar posisjon.

– Vi som jobber på kjøkkenet har et tett og godt samarbeid, noe som er viktig for å føle seg trygg på jobb. Det er alltid noen i umiddelbar nærhet om man trenger hjelp eller noen å snakke med, sier Gresholdt.

Alle som jobber på psykiatriske avdelinger har alarmer som tilkaller hjelp om en nødsituasjon oppstår.

– Vi tar våre forholdsregler. Blant annet får vi ikke lenger lov til å ha Deltas nøkkelbånd rundt halsen. Vi opplever at enkelte pasienter er så utspekulerte at de tar tak over låsen. Vi kan bruke bånd med tre låser da de enklere kan hektes av. Ellers må vi ha nøkkelbåndet i lommen, forklarer hun

Gresholdt tror det beste forebyggende grepet for kjøkkenpersonalet hadde vært om de ansatte fikk egne kokkeuniformer for på den måten å skille seg ut fra resten av sykehusstaben. I dag bruker kjøkkenpersonalet samme frakker som legene og sykepleierne

– Personlig ville jeg ha foretrukket kokkejakke eller helsvart uniform. Vi har fremmet denne saken ved flere anledninger, men får høre at det ikke er økonomi til det.

Linn Anett Gresholdt har ikke selv opplevd vold eller trusler direkte på kroppen. Likevel har hun tatt et kurs i selvforsvar i privat regi. Kurset hun har blitt lovet gjennom jobben har det ennå ikke blitt noe av.

– Hva lærte du på kurset som gjør deg tryggere i jobben?

– Det handlet mye om å være observant og ha øynene i nakken. Jeg lærte hva jeg selv kan gjøre for å unngå å komme opp i en ubehagelig situasjon og hvordan jeg bør handle før, under og etter en stresset situasjon. Dessuten lærte jeg ulike teknikker jeg kan bruke for å komme meg unna hvis noen forsøker å angripe meg. Samtidig lærte jeg at skinnet kan bedra; Det er ikke alltid den største eller mest høylytte personen som utgjør en risiko når det kommer til å utøve vold eller fremme trusler.

Delta Kalnes (1)
SAMMEN OM GODT ARBEIDSMILJØ: Fra venstre: Linn Anett Gresholdt, Tone Lie Nilsen, foretakstillitsvalgt for Delta, Patrick Mørk Amundsen, Martin Andreas Hauslo og Tor Erling Hauge

Angår alle ansatte

Tone Lie Nilsen er foretakstillitsvalgt for Delta i Sykehuset Østfold. Hun mener det er uholdbart at ikke alle ansatte tilbys kurs i konflikthåndtering, slik at de kan føle seg trygge i jobben. For at slike kurs skal ha en effekt, må de være obligatoriske for alle ansatte, det må settes av tilstrekkelig med tid og opplæringen må gjentas slik at kunnskapen holdes vedlike, mener hun.

– Sykehuset skal ha ros for å løftet fram temaet vold og trusler. Det er et viktig tema og tiltak i seg selv. Mye bra er også gjort når det kommer til alarmsystemer, markering av rømningsveier, få ned reaksjonstiden hos vektere og bygge tettere samarbeid med nødetatene.  Likevel gjenstår det mye arbeid før vi kan si at vi har oversikt over risikofaktorer og har et godt nok system for debriefing etter at hendelsen har skjedd. Vold og trusler er ikke noe som bare forekommer hos enkelte yrkesgrupper. Alle ansatte i sykehuset er potensielt utsatt. Både servicemedarbeidere, portører, kokker, helsesekretærer, tekniske ansatte, ambulansepersonell, vernepleiere, sykepleiere, leger og renholdere jobber nært pasientene og må inkluderes, sier hun.

Delta har nylig fremmet sak vedrørende arbeidsantrekk til sykehusledelsen.

– De hvite sykepleieruniformene er så tynne i stoffet at de er uegnet for kokker, som både kan pådra seg brann- og kuttskader.  Delta støtter forslaget om at kjøkkenpersonalet får egnete uniformer, gjerne i en farge som skiller seg ut.  I dag er det også slik at flere av de ansatte selv må påkoste sitt eget skotøy. Vi opplever at for eksempel kokker går med billige joggesko på jobben framfor egnede vernesko. Vi kan ikke ha det slik at økonomi går foran HMS ved Sykehuset Østfold, sier Tone Lie Nilsen.

Tiltak for sikkerhet

– Vi tar vold og trusler mot våre medarbeidere på det største alvor.  Sykehuset skal være en arbeidsplass hvor alle skal kjenne seg trygg på jobb. Et hovedtiltak er å tilby medarbeidere kurs i konflikthåndtering, sier Terje Engvik, HMS-sjef ved Sykehuset Østfold HF.

Han forteller at de i kjøkkenseksjonen har tilrettelagt for at medarbeiderne kan ta det samme kurset som tilbys personell i klinikk for psykisk helsevern, somatiske enheter og øvrige ikke-medisinske enheter. HMS-sjefen kjenner seg dermed ikke igjen i påstanden om at disse kursene ikke har vært tilgjengelig for medarbeiderne i den aktuelle enheten.

– Vi har ingen holdepunkter for at kokkeuniform virker mer konfliktdempende enn sykehusets ordinære arbeidsantrekk. De øvrige medarbeiderne i de seksjonene det her er snakk om går i sivilt antrekk, og en tradisjonell kokkeuniform ville også skille kjøkkenpersonalet fra de øvrige medarbeiderne på jobb, sier Engvik.

Økende problem i hele Europa

I hele Europa er vold og trusler en voksende risikofaktor i arbeidslivet. Risikoen for å bli utsatt varierer etter næring og yrke, selv om vold og trusler potensielt kan skje i alle næringer og yrker der arbeidstakerne må forholde seg til tredjepersoner -  så om brukere, elever, innsatte, kunder eller pasienter.  Kvinner er mer utsatte enn menn, og en forklaring kan være at det er flere kvinner enn menn som jobber i utsatte bransjer, skriver Arbeidstilsynet på sine nettsider.

I oversikten over hvem som er mest utsatt kommer vernepleiere, sosialarbeidere, politi og helse- og omsorgsarbeidere (38,4 prosent) øverst i statistikken. Også kokker og kjøkkenassistenter står oppført på denne listen (4,2 prosent).

Ifølge Arbeidsmiljøloven skal arbeidstakere beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Vold og trusler om vold kan dreie seg om alt fra slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep på egen person, eller trusler om slike handlinger. Tidligere studier har vist at yrkesaktive som opplever slike hendelser i jobben, har høyere risiko for muskel- og skjelettplager, psykiske helseplager og har et ønske om å slutte i jobben.

I 2017 kom det en ny forskrift om risikovurdering av fare for å bli utsatt for vold og trussel på arbeidsplassen. Den nye bestemmelsen stiller blant annet krav om at virksomheter skal kartlegge risikoen. Den stiller også krav om at de ansatte skal få nødvendig opplæring i å forebygge og håndtere vold- og trusselsituasjoner samt å sørge for nødvendig oppfølging etter slike hendelser.

2018_Beslag SØ Moss
Beslagene på sykehuset. Foto: Sykehuset Østfold HF.

Reportasjen er hentet fra Kjøkkenskriveren nr. 1 -2020, som ble utgitt 26. februar.

"Kjøkkenskriveren" er et fagtidsskrift for ledere og ansattae i storkjøkken og kantiner. Utgis av Kost- og ernæringforbundet.