Seniorgoder – virker de?

 Virker seniorgodene? Er tiden moden for å se ut over kollektive og over på individuelle ordninger?

Produktivitetskommisjonen la i vår frem sin andre rapport som blant annet hevder at man bør avvikle seniorgoder i norsk arbeidsliv. Påstanden er at de virker ikke etter hensikten og er kostbare for arbeidsgivere. NHOs Kristin Skogen Lund mener at senioruka bør avskaffes. Om dette er riktig, hva er i så fall alternativet til «seniorgodene»? Dette og mer ble drøftet da Statens Seniorråd og Senter for seniorpolitikk inviterte til frokostseminar med tema «Seniorgoder – virker de?».

God seniorpolitikk er god personalpolitikk

Seniorforsker Tove Midtsundstad ved FAFO har fulgt debatten om «seniorgoder» og var faktisk den som for noen år siden innførte ordet «seniorgoder». Hun har derfor sett seg litt lei og frustrert over ord og begreper som har oppstått i kjølvannet av debatten.
- Det var da bare noen få virksomheter som hadde slike goder. Det var fortrinnsvis de med høy utdanning og høy lønn som kunne se fram til slike seniorgoder, som jeg kalte det. Tid og penger var godene. I dag er situasjonen annerledes.  Seniortiltakene angår større grupper ansatte.

-          Jeg ønsker å understreke at den eneste lovpålagte godet seniorer over 60 år har er en ekstra ferieuke. _{Tove Midtsundstad}

- De har, i henhold til Arbeidsmiljøloven, også rett til å jobbe deltid fra fylte 62 år, sier Midtsundstad.

Hun understreker at det så er opp til virksomhetene om de vil gi ekstra fri, bonuser eller lønn for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i jobb. Sammenlignet med utlandet så er det ifølge seniorforskeren, ikke så mange særordninger i Norge. Mange eldre er spreke og holder seg friske, andre har helseproblemer og så er det de som er midt imellom. Prioriterer man den ene gruppen, så går det ut over den andre. 

-          God seniorpolitikk er å anerkjenne seniorene. Det er god personalpolitikk, sier Midsundstad, og viser til at det har gitt resultater å gi en ekstra ferieuke i form at man står ett år lengre i jobb. Seniorene selv er positive til den ekstra ferieuken, også en del ledere er positive. Fire av ti virksomheter mener det er vanskelig å tilby deltid, sier hun og anbefaler å lese FAFO-rapporten «Aldersgrenser for oppsigelse og særordninger for eldre i arbeidslivet».

 Fornøyde i staten

-          At vi lever lengre og at flere får flere mulighet er et gode og ikke en dyste tsunami som skyller inn over landet. At folk står lenger i arbeid betyr mye for samfunnet og for den enkelte, sa statssekretær Kristin Holm Jensen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hun forteller at ansatte i staten gjennomsnittlig pensjonerer seg litt senere og at medarebiderundersøkelser viser at de ansatte har stor arbeidsglede.

-          Ansatte er fornøyd med å være på med på samfunnsoppdrag i staten, og jo eldre de er jo mer fornøyd er de. Å bli satt pris på, være ønsket og satset på er avgjørende for om man trives på jobben, sier hun, og tilføyer at det er ønskelig å modernisere tjenestepensjonsordningen for å få flere til å stå lengre i jobb.

Debatt som engasjerte

Deltas Trond Ellefsen bidro til debatt i panelet sammen med seniorforsker Tove Midsundstad, statssekretær Kristin Holm Jensen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Stian Sigurdsen fra Virke. Han sammenligner ordningen som seniorene får med seg er som en tung ryggsekk og at de dermed er mindre attraktive for arbeidsgiver.

Midsundstad minner om at mange av ordningene er bedriftene selv som har villet og ønsket.

Jensen påpekte at tilrettelegging i arbeidslivet er en investering som arbeidsgiver får tilbake i form av innsats og lojalitet, uansett aldersgruppe.

-          Arbeidstakerne er uansett mer for gulrot enn for pisk, fri og ekstra lønn virker og får flere til å stå lenger i jobb.  Likevel, blir ordningene for gode for mange, så kan det være med på å skubbe de eldre ut av arbeidslivet. Det kan være utfordrende å inngå individuelle avtaler, sier Trond Ellefsen, og legger til at det viktigste av alt er å prioritere det systematiske helsefremmende arbeidet i den enkelte virksomhet.

- Forebygging er viktig for å skape et godt arbeidsmiljø og gir gevinster både i form av redusert sykefravær på kort sikt og for å bidra til at flere ønsker å stå lenger i arbeidslivet. Også her er et samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og vernetjenesten viktig for å skape gode tiltak tilpasset virksomheten, sier han.