Likestillingsprisen 2021: - Viktig at vi i fagbevegelsen støtter dem som våger å heve stemmen

Juryleder Hans-Erik Skjæggerud og daglig leder Kimiya Sajjadi i Big Enough Global i Tromsø i forbindelse med utdelingen YS' likestillingspris for 2021.
Juryleder Hans-Erik Skjæggerud og daglig leder Kimiya Sajjadi i Big Enough Global i Tromsø i forbindelse med utdelingen YS' likestillingspris for 2021. Foto: Siv M. Bjelland

- Det er fortsatt en vei å gå før inkludering av mangfold praktiseres fullt ut, sier 1. nestleder i YS og juryleder for Likestillingsprisen, Hans-Erik Skjæggerud.

1. nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud, er juryleder og delte nylig ut YS’ likestillingspris 2021 til Kimiya Sajjadi og Big Enough Global.  

- Big Enough Global og Kimiya Sajjadi er en veldig verdig vinner av likestillingsprisen for sitt arbeid, ikke bare med etniske minoriteter og arbeidslivet, de retter også oppmerksomheten sin mot andre varianter innenfor mangfoldet som for eksempel nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering. Det handler om å skape arbeidsplasser der alle ansatte er trygge nok til å kunne være seg selv.

Fagbevegelsen har et ansvar

Mangfoldskultur i arbeidslivet er sentralt for YS, å bidra til inkludering i arbeidslivet slik at alle kan være hele mennesker.

- YS har et høyt fokus på dette, men det er mye som gjenstår. Det handler om holdninger. Jeg kan ha de beste intensjoner, men det hjelper ikke hvis det ikke blir omsatt i handlinger. Man må fortsette å jobbe systematisk med inkludering, for å sørge for at det omsettes til praksis.

- Jeg tror man har kommet langt når det gjelder forståelse, og at det ikke er så mye diskriminerende grunnholdninger. Likevel er det en lang vei å gå før ulike grupper folk som opplever diskriminering faktisk blir inkludert.

- Årets likestillingsprisvinner Kimiya Sajjadi er åpen om at hun også har mottatt hatmeldinger. Hva kan YS bidra med for å bekjempe hatet mot dem som hever stemmen?

- Hatmeldinger er en av kostnadene ved å stå fram. Dette er uakseptabelt og noe må vi jobbe mot. Fagbevegelsen må være med og ta et ansvar. Vi kan ikke overlate det til de som står fram. Dette er verdispørsmål knyttet til demokrati og det må vi være med å stå opp for. Fagforeninger spiller en rolle i demokratiet i Norge og må være med og ta det ansvaret.

- Jeg tror vi i fagforeningene har mer å gå på der. Å heve stemmen har jo en konsekvens. Kimiya Sajjadi har minoritetsbakgrunn, og tør å stå opp for seg selv. Vi i fagbevegelsen må også tørre å stå opp for dem som ytrer seg og for verdien av mangfold.

Statutter for YS' likestillingspris

Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle. Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling. Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands. Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.

Juryen for likestillingsprisen

  • Hans-Erik Skjæggerud (leder)
  • Julie Njåstad Nynes, AVYO
  • Even Mølmshaug, BFO
  • Else Marie Brodshaug, Delta
  • Nanna Ringstad, Finansforbundet
  • Lill Fischer, Parat
  • Rønnaug Mathiassen Retterås, Likestillings- og diskrimineringsombudet
  • Hege Herø (sekretær)

Tidligere prisvinnere

1988: Professor Berit Ås

1989: Kvinnelandslaget i fotball

1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien

1991: Forsker Else Skjønsberg

1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune

1994: “Kvinnebanken” Nettverkskreditt i Lofoten

1995: Biskop Rosemarie Köhn

1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen

1997: Maria Anna Knothe, stifter og daglig leder av Center for the Advancement of Women i Warszawa

1998: Brit Fougner, tidl. kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.

1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret (Migrant and Refugee Women's Association)

2000: Mette Janson, journalist i NRK Fjernsynet

2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse

2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)

2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet

2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder for Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen

2005: Skattedirektør Bjarne Hope

2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn

2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret

2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. statsråd

2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter

2010: Anette Sagen, skihopper Marion Arntzen og Harald Sundby, Stensveen ressurssenter

2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder

2012: Lars Ødegård, Norges Handikapforbund

2013: Helga Aune, jurist

2014: Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og dens kvinnekomité.

2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant

2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)

2017: Bård Stensli, politioverbetjent og LHBT-ildsjel

2018: Prosjekt "Likestilt arbeidsliv" ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen, Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen

2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)

2020: Norske Kvinners Sanitetsforening