Ingen snarvei til mer heltid

Nå har Fafo levert to nye rapporter om heltid, basert på heltidsarbeidet i de åtte kommunene  Fredrikstad, Drammen, Aremark, Oslo, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal. Med programmet «En ny vei mot heltidskultur» har disse kommunene forsøkt nye metoder for å skape oppslutning om heltidsmålet. 

Involvering av både ansatte, ledere og fagforeninger fra da startskuddet går, er viktig for å lykkes. For å komme noen vei, må også også politikerne støtte heltidsarbeidet, og de må akseptere at veien er lang - lengre enn deres egen valgperiode, oppsummerer forskerne Ketil Bråthen og Leif E. Moland.

• Les rapport: En ny vei mot heltidskultur
• Les rapport: Dypdykk i deltidskulturen i fire Sørlandskommuner
• Se opptak fra presentasjon og seminar på Fafo-tv
• Seminarprogram og presentasjoner

– Økt grunnbemanning må til for å få til mer heltid, sier nestleder Trond Ellefsen i Delta. Han deltok i en paneldebatt da rapportene ble presentert hos Fafo.

Der ble han også spurt om hvilken kjepphest Delta ikke vil slippe i heltidsarbeidet.

– Involvering av tillitsvalgte gir vi aldri fra oss, sier Ellefsen. 

Viktige funn i heltidsrapportene

Spørreundersøkelser fra de åtte kommunene Fredrikstad, Drammen, Aremark, Oslo, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal gir disse viktige funnene:

Samarbeidsturnus og langvakter: Færre slitne, større involvering i arbeids- og arbeidstidsplanleggingen, større jobbengasjement, mest familievennlig

Tradisjonell todelt turnus, B-pregede vikarpooler og kortvakter er tyngst

Den største gruppen av slitne ansatte går i tradisjonell, todelt turnus. Mest slitne er de som jobber kortvakter. De jobber på de mest arbeidsintensive tidspunktene. De blir mindre involvert i planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgaver enn for eksempel heltidsansatte i samarbeidsturnus.

Bruk av vikarpooler og kortvakter ser ut til å avspeile en arbeidsgiverpolitikk som legger liten vekt på kompetanse og et godt arbeidsmiljø.

Tradisjonelle, tredelte turnuser:  Bruk av tradisjonelle, tredelte turnuser kommer dårlig ut dersom det er et mål å utvikle aktive fagmiljøer. Ansatte i den tredelte turnusen er ikke mer slitne enn ansatte i tradisjonelle, todelte turnuser. De er imidlertid mer passive i utviklingsaktiviteter, og de opplever oftere at turnusen er vanskelig å kombinere med familien.

Involvering og pauseavvikling Ansatte som jobber på «involverende arbeidsplasser» og som dertil har gode rutiner for pauseavvikling, er mindre slitne enn andre. Sykehjemmene og hjemmetjenestene er svakest på involvering av medarbeidere, samtidig som de er overrepresentert med ansatte som oppgir at de ofte er slitne.

Involvering og nærvær styrker både arbeidsmiljøet og privatlivet

Mindre slitne med alderen? Mange unge oppgir at de ofte er fysisk slitne etter en vakt. De er samtidig svakt overrepresentert på tunge turnuser og underrepresentert på mindre tunge turnuser. De unge synes også oftere at arbeidstidsordningen står i veien for fritidsaktiviteter.

Heltidsansatte klarer seg bra For utvikling av et godt arbeidsmiljø, er det en fordel med flere heltidsansatte. Dette gjelder både blant de som går turnus og de som ikke gjør det. Heltidsansatte er minst fysisk slitne, mens de deltidsansatte er minst psykisk slitne.

Mindre slitsomt hvis alle har store stillinger

Heltid gir bedre kvalitet: Ansatte så vel som ledere er nær sagt unisont enige om at mer heltid eller større deltidsstillinger vil føre til bedre kjennskap til brukernes behov, at tjenesten blir preget av større kontinuitet og mer samordnet, samt til at brukerne vil få færre tjenesteytere å forholde seg til.