Barnehagene svikter foreldres forventning om sunn mat

Sammen med Kost- og ernæringsforbundet har Forbrukerrådet undersøkt hva foreldre mener om den maten barna blir servert i barnehagen. I en fersk rapport har de to organisasjonene også identifisert hva som gjør at noen barnehager lykkes, og hva politikerne bør sørge for.

> Rapporten "Barnehagemat: Næring til liv, lek og læring" (pdf)

Barnehagene lever ikke opp til forventningene

Foreldrene er soleklare i sin forventning. 97 prosent mener at barna skal få servert sunn mat i barnehagen. Mer enn hver fjerde opplever imidlertid at det ikke skjer, påpeker Anne Kristin Vie, som er fagdirektør i Forbrukerrådet.

– Her er det ikke snakk om at foreldrene er kravstore eller urealistiske. Barna har faktisk rett til å få sunn mat. Her har vi nemlig gode, nasjonale retningslinjer, men de praktiseres for dårlig.

_{Anne Kristin Vie, som er fagdirektør i Forbrukerrådet}

Vie forteller at å se etter grønnsaker i barnehagen er som å lete etter nåla i høystakken. I hver fjerde barnehage får barna nemlig grønnsaker én gang i uken eller sjeldnere, opplyser foreldrene deres.

– Det er ikke bra nok, når vi vet hva de små kroppene trenger til liv, lek og læring. Feil kosthold over tid kan påvirke barnas helse og utvikling, og når vi vet hvor stor andel av dagens måltider som inntas i barnehagen må vi forvente et sunt og variert mattilbud.

Viktig for folkehelsen

Det er Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta, enig i.

– Et sunt kosthold er en investering i morgendagens folkehelse. Dersom barna får ernæringsriktig mat og lærer seg sunne kostvaner i barnehagen, kan flere unngå barnefedme, samt livsstilssykdommer i voksen alder. Da er det verdt innsatsen. Bonusen i en slik satsing er fornøyde og friske barn, fulle av energi.

Ta matglede på alvor

Forbrukerrådets fagdirektør brenner for barnehagematens betydning for folkehelse. Det begrunner hun med at 91 prosent av alle norske barn går i barnehage. Hver av dem setter seg til bords rundt 3000 ganger i løpet av de årene de går der.

– Det gir 3000 anledninger til å bidra til et sunt og variert kosthold.

Ifølge regelverket skal måltider og matlaging i barnehagen gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne matvaner.

Vie understreker hvordan fellesskap og det sosiale ved å samles rundt bordet også er viktig.

– Foreldrene mener rammene rundt måltidet er like viktig som at maten er sunn og god. Nettopp fellesskapet rundt bordet kan være forløsende for en pjokk som sliter med matlysten. Å se andre fryde seg over smaken av paprika og avokado, kan inspirere et barn som er skeptisk til nye smaker. Derfor må vi også ta matglede på alvor.

Tid og antall ansatte

Jill Hellem, leder i Deltas yrkesorganisasjon for barnehageansatte, Delta Oppvekst, mener at tid og antall voksne som faktisk er tilgjengelige under måltidet og tilberedningen, er det største hinderet for å få til et sunt og godt måltidstilbud i barnehagen.

– Myndighetene har retningslinjer og regelverk om mat og måltider. Samtidig er det innført pedagognorm og bemanningsnorm. I praksis er det begrenset hva barnehagen faktisk har tid til å gjennomføre. Personalets egne holdninger og kunnskap om mat kan være en utfordring, samt barnehagens økonomi til å kjøpe sunne råvarer, sier Hellem.

> Deltas kongress vedtok i 2016 en resolusjon om sunnere måltid i barnehagene

Utfordrer kommunepolitikerne

Undersøkelsen viser videre at

• 25 prosent av foreldrene ikke er overbevist om at barnehagen tilbyr mange nok måltider.
• 33 prosent synes ikke maten er variert nok.
• 36 prosent kan ikke si seg enig i at de er fornøyde med maten med tanke på prisen de betaler.

– Barnehagene har et ansvar for at den maten som tilbys er i tråd med hva barna trenger, og det de nasjonale retningslinjene faktisk krever. Derfor må kommunepolitikerne få på plass en mat- og måltidspolitikk som sørger for det, sier Anne Kristin Vie.