Norsk er nøkkelen til arbeid og integrering

Kam Obale Okot kom til Norge som FN-flyktning i 2005. Da hadde læreren fra Sør Sudan levd 16 år i flyktningeleir i Uganda. Nå har den 48-år gamle mannen funnet seg godt til rette i Harstad med kone og sju barn. Han er glad for at han raskt bestemte seg for å begynne å lære seg språket og komme seg ut i arbeidslivet. Innsatsen har gitt resultater.
- Da jeg kom til Harstad i 2005, så snakket jeg engelsk til folk. Jeg fikk lite respons fra lokalbefolkningen. Etter at jeg lærte meg norsk, og ble bedre på å tyde dialekt, så har det vært mye enklere å omgås nordmenn, både privat og på jobb, sier Kam og utdyper at språket er inngangsporten til arbeidslivet.
Kam er klar på at uten å lære seg språket, så hadde det vært vanskelig å integrere seg og få jobb.
- Jeg lærte også mye norsk av å se på norske tv-serier, sier han.

Voksenopplæring og utdanning

Han begynte umiddelbart på voksenopplæringen for å lære seg norsk. Han fikk læreplass på Sama sykehjem for å lære seg språket. Ikke lenge etterpå begynte han på helsefagarbeiderutdanning på Rå videregående skole i Kvæfjord.
- Jeg ble oppmuntret av en lærer på voksenopplæringa. Han var veldig flink og var positiv til meg. Han mente at jeg med min lærerbakgrunn lett ville kunne ta utdanning, sier Kam.
I dag er de to gode venner. Læreren var til god hjelp og kjørte han rundt, de gikk mye på tur sammen og han hjalp Kam med ulike praktiske gjøremål. Denne hjelpen var god å ha, spesielt i begynnelsen.
Etter ett år på Rå, valgte han å starte på sykepleierstudiet. Etter to år med sykepleierstudier bestemte han han seg heller for å ta fagprøven i helsearbeiderfaget.

Liker mennesker

- Hvorfor dette yrket?
- Jeg liker å jobbe med mennesker. Jeg trives i yrket og på arbeidsplassen. Her på Bergseng bo- og servicesenter hjelper vi hverandre og samarbeider godt. Vi ringer hverandre om vi behøver assistanse. Er arbeidsmiljøet godt så trives man, sier han.
Han har vært et bra forbilde for barna sine. To av dem har også valgt å bli helsefagarbeidere.

Dramatisk historie i bagasjen

Kam måtte rømme hjemlandet etter et dramatisk angrep i eget hjem. Han ble beskutt og overlevde på mirakuløst vis å bli beskutt flere steder på kroppen. Kam viser fram store arr på armer og forklarer at han enda har problemer med det ene kneet.
- Familien min klarte å rømme, men jeg ble liggende igjen i mange timer før jeg kom på sykehuset, forteller han.
Fremdeles er han plaget av skaden i foten. Spesielt når det er glatt om vinteren. Han røper at vinteren er noe han ikke blir vant til.
- Da jeg kom hit til Harstad var det vinter. Jeg trodde først at snøen var salt, men skjønte jo etter hvert at det var snø, sier han og ler.
I løpet av den første tiden klarte han å slå opp skaden i foten etter et besøk i postkassa på glatta.
- Jeg havnet derfor på sykehus igjen, og gikk fire måneder med gips.
Han setter større pris på sommeren i nord og på naturen. Han trener ofte i folkeparken og liker også bilturer med barna.
- Vi drar ofte på tur, gjerne til et fantastisk sted som heter Nupen.

Noen kulturelle forskjeller

Hva var den største kulturforskjellen for deg på norske arbeidsplasser?
- Språkutfordringer er en ting, men det er så mange forskjellige regler her. Vi får for eksempel betalt etter antall timer på jobb. Det fikk vi ikke i Afrika. Der fikk vi fast lønn uansett. I Norge gjelder det å være presis. Det er dessuten lurt å melde fra til arbeidsgiver om man er syk, sier han.
Han synets også det var vanskelig å få kontakt med nordmenn.
- De sier hei og haster videre. Kanskje sier de litt om været. Vi afrikanere spør mest om familie når vi treffer hverandre, forteller han.
Da han begynte i jobb var det noen, spesielt eldre damer, som ikke ville at han som mann skulle stelle for dem.
- Etter at de ble kjent med meg, så blir de vant med meg. De godtar at jeg hjelper til, sier han.

- Hva betyr jobben for deg?

- Det betyr veldig mye for meg å ha jobb. Uten jobb ville det vært forferdelig. _{Kam Obale Okot}

- Jeg har en stor familie og det beste er å ha jobb. Det går an å leve på NAV, men det er ikke noe for meg. Jeg har jobbet siden 2006, og jeg kom hit i 2005, sier han stolt.

Den vennlige helsefagarbeideren får gode skussmål av hovedtillitsvalgte for Delta i Harstad kommune, Beate Monsen.
- Kam er alltid positiv og har blant annet stilt opp på skolebesøk sammen med meg, forteller Monsen.
Hun vervet han da han jobbet som vikar på Stangnes sykehjem.
- Jeg fikk god informasjon av Beate og valgte å melde meg inn i Delta. Jeg ble med henne på skolebesøk for å vise gutter at det er helt ok å bli helsefagarbeider på sykehjem og andre institusjoner. Jeg har vært lærer og liker å snakke med ungdom, så blir gjerne med på skolebesøk flere ganger, sier han.