Hørselsimplantat i hjernestammen - Auditory Brainstem Implant (ABI)

ABI er et audiologisk rehabiliteringsverktøy til pasienter som er døve og ikke kan ha CI på grunn av abnormaliteter i cochlea, og nervene i cochlea.

Det har historisk sett kun blitt tilbudt voksne som har mistet hørselen i forbindelse med fjerning av svulster (NF2), men i de senere år har også barn, når CI ikke er et alternativ, fått tilbudet om ABI.

NF2 - Nevrofibromatose type 2

NF2-Nevrofibromatose type 2 er også kjent som vestibulær schwannomatose. Dette er en tilstand med godartede bindevevssvulster, men som kan skape en lang rekke symptomer. De fleste med NF2 utvikler svulster langs nervene for hørselen og balansen.

Svulstene forårsaker symptomer som:

• Hørselstap som gradvis forverres over tid
• Tinnitus
• Problemer med balansen, spesielt når en beveger seg i mørke og på ujevnt underlag
• I tillegg kan en få svulster på hjernen eller i ryggmargen, eller langs nervene til armene og føttene. Da kan det oppstå svekkelse i både armer og bein, samt få hodepine. 

Ved inngangen til 2019 var litt over 1.000 pasienter operert med ABI.

Hovedsakelig oppnås en fornemmelse/oppfattelse av lyder i omgivelsene og en form for diskriminasjon av ordlyder. Kun et fåtall av pasientene har oppnådd en grad av talediskriminasjon.

- Hvor finnes mulighetene for å få ABI?

- I Storbritannia er det to lokasjoner som utfører behandlingen, og i USA er det 4-5 lokasjoner.  

Hva innebærer ABI:

Det er en elektronisk innretning som skal bygge opp deler av hørselsorganet for dem som mangler, eller har skadet, cochlea og/eller cochleære nerver.

ABI består av to deler:

1. En del blir satt inn under huden på den cochleære nukleusen på hjernestammen med et kirurgisk inngrep.
2. Den andre delen som er en form for taleprosessor settes eksternt på bak øret eller som en kroppsbåren innretning. Den holdes på plass med en magnet. Denne delen kan tas av når som helst som for eksempel ved bading.

Innretningen av implantatet under huden stimulerer den cochleære nukleus i hjernestammen elektronisk til å produsere en fornemmelse av lyd.

Den får strømmen fra den eksterne taleprosessoren. Lyd blir fanget opp av mikrofonene i den eksterne taleprosessoren. Taleprosessoren filtrerer og analyserer lydene, og koder dem om til digitale signal.

De koda signalene blir sendt gjennom kabelen til transmitterspolen. Den sender videre til implantatet under huden, som viderefører signalene til elektrodene i den cochleære nukleus. Stimuleringen kan da bli oppfattet som en lyd i auditive cortex.

LES OGSÅ: Matheo er den første i Norge med hørselsimplantat i hjernen