Tariff 2022: Lønn

Det er viktig med en lønnsutvikling som bidrar til å rekruttere og beholde fagarbeidere og høyskoleutdannede. Like viktig er arbeidet med likelønn og at kvinnedominerte yrker og bransjer lønnes på lik linje med sammenlignbare mannsdominerte yrker og bransjer.

LAST NED: Tariff 2022-2024 debatthefte (pdf)

Vi minner om at det vil være nødvendig å prioritere. Brukes det mye penger på ett formål, blir det automatisk mindre til andre. 
Nedenfor følger en kort beskrivelse av de sentrale økonomiske elementene i lønnsoppgjøret. 

Sentrale eller lokale forhandlinger

Lønnsforhandlinger kan foregå både sentralt og lokalt mellom partene i den enkelte virksomhet. Her er det stor forskjell mellom tariffavtalene Delta/YS er part i. Vi har avtaler hvor all lønn fastsettes sentralt, og vi har avtaler hvor medlemmene får sin lønn fastsatt både gjennom sentrale og lokale forhandlinger eller bare lokalt på den enkelte virksomhet. Flertallet av Deltas medlemmer får det meste av lønnen fastsatt i sentrale forhandlinger. Hva som gjelder for deg og din virksomhet vil være avhengig av hvilken tariffavtale som gjelder der du jobber.  

I de sentrale forhandlingene kan partene bli enige om å endre minstelønn eller garantilønnssatser og gi generelle tillegg. Det kan også avtales tillegg til enkeltgrupper eller at ulike kompensasjonstillegg skal økes.

Det er også de sentrale parter som avtaler om det skal gjennomføres lokale forhandlinger, om det skal legges føringer for disse og i så fall hvilke føringer. Noen avtaler har egne forhandlingsbestemmelser om at lønn skal fastsettes gjennom lokale/virksomhetsvise forhandlinger. Hva som avtales i lokale forhandlinger vil som regel variere fra virksomhet til virksomhet, noe som kan bidra til å ivareta virksomhetens ulike behov. 

Spørsmål

> Bør lønnstilleggene som er til disposisjon fastsettes sentralt eller i lokale forhandlinger?  

> Hvis kombinasjon av sentrale og lokale forhandlinger:
Bør mest mulig av midlene fordeles sentralt, mest mulig lokalt eller bør de fordeles på en annen måte?

> Dersom det avtales at det skal gjennomføres lokale forhandlinger; bør det gis sentrale føringer for disse – og i tilfelle hvilke?

> Bør det prioriteres lønnstillegg i form av tillegg til grupper eller til enkeltindivider?

Generelle tillegg

Generelle tillegg er tillegg som gis til alle ansatte. Tilleggene kan gis som kronetillegg, prosenttillegg eller som en kombinasjon av disse. Ved prosenttillegg får de som har høy lønn større tillegg målt i kroner enn de som har lavere lønn. Gis et kronetillegg får de med lavere lønn en høyere lønnsøkning målt i prosent av sin opprinnelige lønn, noe som kan bidra til utjevning av lønnsforskjeller.

Spørsmål

> Bør lønnstillegg gis som generelle tillegg til alle?  
Hvordan bør dette i tilfelle gis:
> likt kronetillegg til alle?
> likt prosenttillegg til alle?
> en kombinasjon av kroner og prosent?

Garantilønn/minstelønnsøkninger

De forskjellige tariffavtalene har ulike lønnssystemer. I de fleste avtaler differensieres lønnsnivåene for de ulike stillingsgruppene fra ufaglært til faglært, høyskole, høyskole med tilleggsutdanning og mastergrad. Dette kalles garantilønnsnivå eller minstelønnssats, og sier hva man i de ulike nivåene minimum skal ha i lønn. Det er imidlertid ikke uvanlig at arbeidstakere har høyere lønn enn garantilønn/minstelønnssats. Enkelte avtaler er mer spesifikke ved at de har lønnsrammer eller nivåer for hver enkelt stillingstype, eller lønnstrinn koblet opp mot konkrete stillingskoder. 

I forhandlingene kan Delta kreve at noen stillingsgrupper får mer enn andre. Vi kan også kreve like lønnstillegg for alle stillingsgrupper.

Spørsmål

> Bør heving av garantilønnsnivåene/minstelønnssatsene prioriteres foran andre krav?

> Er det noen stillingsgrupper/stillingskoder som bør prioriteres i tariffoppgjøret?

Ansiennitetstrinnene

Ansiennitet angir hvor lenge du har vært ansatt i en virksomhet, eller hvor mye relevant erfaring du har fra arbeidslivet. De fleste tariffavtaler har lønnssystemer med ansiennitetstrinn som sikrer lønnsopprykk de første årene av karrieren. Ansiennitetstrinnene kan ha forskjellig lengde i de ulike avtalene. Det kan også være stor forskjell på hvor mye lønnen øker på hvert ansiennitetstrinn.

Spørsmål

> Bør det gjøres endringer i dagens ansiennitetstrinn, eventuelt hvilke?

Ubekvemstillegg

Ubekvemstillegg er lønnstillegg som gis for arbeid på ubekvemme tidspunkt, som for eksempel kveld, natt, helg og høytid. For mange av Deltas medlemmer utgjør ubekvemstilleggene en betydelig andel av lønnen.  Nivået på ubekvemstilleggene varierer mellom de ulike tariffavtalene. Tilleggene kan gis som kronetillegg, prosenttillegg eller som en kombinasjon av disse. I flere avtaler er det også avtalt forhøyet sats for flere arbeidede helgetimer. I tillegg differensierer noen avtaler på tillegg for kveld og natt. 

Spørsmål

> Bør økte ubekvemstillegg prioriteres i årets oppgjør? 
I så fall, skal vi prioritere noen tillegg fremfor andre? 

> Bør ubekvemtillegg gis som kronetillegg, prosenttillegg eller som en kombinasjon av disse?  

> Er det andre endringer som kan være aktuell når det gjelder de ulike ubekvemstilleggene?