- Når vi først er på jobb, så handler det om å gjøre jula best mulig for de som er her

Ann Irene Bjørnstad (t.v) og Lene W. Lybekk er til daglig tilknyttet rehabiliteringsavdelingen på Sør-Aurdalsheimen. De har jobbet på samme skift i helger og høytider siden 2004.
Ann Irene Bjørnstad (t.v) og Lene W. Lybekk er til daglig tilknyttet rehabiliteringsavdelingen på Sør-Aurdalsheimen. De har jobbet på samme skift i helger og høytider siden 2004. Foto: Per Tandberg

Det er 2. juledag, og klokka har så vidt passert 16.00. De fleste hygger seg hjemme med sine nærmeste. Ann Irene og Lene har akkurat startet på kveldsskiftet på sykehjemmet.

Alltid er det noen som jobber for at vi andre skal ha det godt, være trygge og vite at de som av en eller annen grunn trenger pleie får den omsorgen de skal ha. Så også i jula.

To av de mange helsefagarbeiderne som har hatt vakt i høytiden er Ann Irene Bjørnstad (37) og Lene W. Lybekk (35). De jobber på Sør-Aurdalsheimen i Bagn i Valdres. Et kommunalt sykehjem med 44 sengeplasser fordelt på fem avdelinger.

- Turnusen vår er vi godt kjent med, og vi har visst siden tidlig i høst at vi skulle jobbe 2. juledag, så det går helt fint. Når vi først er på jobb, så handler det om å gjøre jula best mulig for de som er på hjemmet, sier Anne Irene. Hun har jobbet på Sør-Aurdalsheimen siden 1997. Lene begynte i 1999.

At akkurat sykehjemmet skulle bli arbeidsplassen deres var både tilfeldig og ikke tilfeldig.

- Jeg søkte egentlig på en stilling som renholder, men ble tidlig spurt om jeg ville gå over i pleien. Det passet meg veldig bra, forteller Ann Irene.

Lene begynte som ekstravakt i helgene, og kom etter hvert over i fast jobb.

Begge har toårig utdanning som hjelpepleiere, og har dessuten tatt ett år videreutdanning innenfor rehabilitering og habilitering.

Må være stolte av jobben vår

Ann Irene og Lene er opptatt av at yrket trenger mange tusen nye hender de kommende årene. Samtidig erkjenner de at statusen kunne vært høyere.

- Mye handler om lønn. Tenk for et ansvar vi har. Vi tilbringer hele arbeidstiden vår sammen med eldre og syke mennesker, vi ser utviklingen hos den enkelte fra time til time. De som bor på sykehjemmet et helt avhengig av at vi tar de nødvendige og riktige beslutningene. Den jobben burde vært mer verdt.

«Det er viktig å tenke på at vi alle blir pårørende i en eller annen fase av livet. Og da vil vi jo at våre kjære skal få den omsorgen de trenger og fortjener.»

Ann Irene Bjørnstad (37) og Lene W. Lybekk (35)

De to føler det litt urettferdig at andre fagarbeidere med like lang utdannelse som kan tjene mye mer.

- Se for eksempel de som jobber innenfor elektrofaget, de er langt over oss på lønnsstigen, sier Lene, som likevel skynder seg å understreke: - Vi har verdens beste jobb, og vi stortrives. Men litt mer penger i lommeboka hadde gjort den enda bedre.

De to kollegene er også tydelig på at de kan bidra til å heve statusen på yrket selv.

- Vi må være stolte av jobben vår, vi må snakke om den på en positiv måte slik at alle andre hører hvor bra og viktig den er.

Kamp om ressursene

Tilgangen på hjelpemidler for å utføre en best mulig jobb er et tema blant mange som jobber i helsesektoren, så også hos de to på sykehjemmet i Bagn.

-Nå har vi fått nye og moderne senger på alle rom, og det er kjempebra. Men hver gang vi trenger noe nytt, som f eks sengeheiser og andre hjelpemidler som kan gjøre hverdagen litt lettere, så er det en veldig lang kamp for å få det til.

Og de to pleierne ser heller ikke det logiske i at det skal spares på slike ting.

- Dårlig utstyr øker jo sjansene for at de som jobber i vårt yrke blir oftere sykmeldte, og det er vel ikke god butikk? spør de to.

Vi er alle pårørende

I sin omgang med beboerne på sykehjemmet er de to pleierne svært opptatt av at det er viktig å snakke ordentlig med alle.

-Du må være glad i å snakke med folk i denne jobben. Det ligger mye god medisin i en skikkelig prat. Dessuten er det viktig å tenke på at vi alle blir pårørende i en eller annen fase av livet. Og da vil vi jo at våre kjære skal få den omsorgen de trenger og fortjener.