Spørsmål og svar om korona og arbeidslivet

Statsminister Jonas Gahr Støre og Camilla Stoltenberg i FHI under en pressekonferense om koronasituasjonen.
Statsminister Jonas Gahr Støre og Camilla Stoltenberg i FHI under en pressekonferense om koronasituasjonen. Foto: NTB © NTB

På denne siden publiserer vi fortløpende spørsmål og svar om sentrale temaer for Deltas medlemsgrupper i forbindelse med koronapandemien. Vi håper du finner svar på akkurat det du lurer på.

Artikkelen ble første gang publisert 13.03.2020. Vi oppdaterer innholdet fortløpende.

Vi har delt spørsmål og svar opp i sju hovedområder:

Svar på ofte stilte spørsmål om sykdom

  1. Du kan benytte egenmelding i tre dager ved symptomer på koronasmitte. Dersom det ikke er avtalt å gi utvidet rett til egenmelding, kan arbeidsgiver kreve legeerklæring fra fjerde dag. For å benytte deg av egenmeldingsordningen må du ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst to måneder.  

  2. Dersom du må være borte fra arbeidet på grunn av koronasmitt, har du rett til sykepenger. Er du i karantene på grunn av mistanke om koronasmitte, og du ikke kan utføre arbeidet ditt som følge av karantene, har du også rett til sykepenger.

    Arbeidsgivere betaler normalt sykelønn i 16 dager før staten overtar regningen. For sykefravær fra og med 1. desember 2021 til og med 30. juni 2022 har myndighetene bestemt at staten overtar regningen fra dag seks. Også selvstendig næringsdrivende og frilansere får dekket sykefravær fra og med dag seks med koronarelatert sykefravær.

    Oppdatert 14.01.2022

  3. Folketrygdloven krever at du må oppholde deg innenfor EØS-området for å få sykepenger. Imidlertid vil karantene pålagt som følge av reise i strid med nasjonale reiseråd, også innenfor EØS-området, kunne medføre at du nektes sykepenger. 

    Om du blir syk i land utenfor Europa, så har du ikke rett til sykepenger. Før slik reise er det viktig å ordne en god reiseforsikring, som også må dekke kostnader i forbindelse med smitte eller sykdom. 

  4. Det er foreslått at antall omsorgsdager på grunn av koronaviruset skal dobles frem til 30. juni 2022.

    Dette gjelder til og med 30. juni 2022:

    • Arbeidsgiver kan ikke kreve legeerklæring fra 4. dag.
    • Du kan overføre omsorgsdager til en annen omsorgsperson når barnehagen eller skolen er stengt på grunn av koronaviruset.


    I tillegg til de vanlige reglene for bruk av omsorgsdager, kan du frem til 30. juni 2022 bruke omsorgsdager når:

    • Barnet, eller den som til vanlig passer barnet, er i karantene.
    • Du må være hjemme med barn fordi barnehagen/skolen/SFO/AKS er stengt på grunn av koronaviruset.
    • Barnet ikke kan gå i barnehagen/skolen/SFO/AKS på grunn av særlige smittevernhensyn. I disse tilfellene bruker du ikke av de ordinære omsorgsdagene dine. Det betyr at du kan bruke omsorgsdager i disse tilfellene selv om du har brukt opp de ordinære dagene dine. Retten til omsorgspenger gjelder ikke de som har en ektefelle eller partner som ikke er yrkesaktiv.


    For mer informasjon, se NAVs informasjon om omsorgspenger på nav.no.

    Oppdatert 14.01.2022

Svar på ofte stilte spørsmål om vaksine

  1. Det vil være situasjoner der arbeidsgiver må vurdere om det er forsvarlig å omdisponere uvaksinerte arbeidstakere for et begrenset tidsrom. Et eksempel vil være arbeidstakere som arbeider med sårbare pasienter. Arbeidsgiver må vurdere helt konkret om en slik omdisponering er saklig og det må være hensynet til smittefaren og mulig skadevirkning i det enkelte tilfellet som utløser omdisponeringen.  

    En slik omdisponering må i utgangspunktet være kortvarig. Koronapandemien har vist seg å være langvarig. Det er uklart hvor lenge en slik omdisponering rettslig sett kan opprettholdes på grunn av faren for koronasmitte uten at arbeidsgiver må gå veien om oppsigelse. Videre må arbeidsgiver også vurdere hvor stort avvik det er mellom oppgavene som normalt utføres og de oppgavene som arbeidsgiver ønsker å omdisponere deg til.  

    Myndighetenes definisjoner av hvem som regnes som fullvaksinert, delvaksinert og uvaksinert har endret seg over tid og det må påregnes at det kan komme endringer også fremover. Dette har sammenheng med at mange i vinter får den tredje vaksinedosen, og at det har gått tid siden mange fikk den andre vaksinedosen. Les FHIs gjeldende definisjoner her: 


    Arbeidsgivere må gjøre egne konkrete forsvarlighetsvurderinger av omdisponeringer av personell, uavhengig av disse definisjonene. 

    Oppdatert 14.01.2022

  2. Arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å ta vaksine. Et slikt pålegg har ikke hjemmel i arbeidsgivers styringsrett. I Norge er hovedregelen at vaksiner mot smittsomme sykdommer gis som et frivillig tilbud, men med anbefaling om å følge vaksinasjonsprogram.  

    Myndighetene har hjemmel til å innføre vaksinasjonsplikt og har adgang til å la denne plikten gjelde særskilt for helsepersonell. I en rekke land har liknende hjemler blitt tatt i bruk, ved at de uvaksinerte pålegges strenge restriksjoner som innebærer at de ikke kan oppsøke visse områder, ikke komme i skolen, barnehagen eller på kollektivtransport. Foreløpig er hjemmelen ikke benyttet i Norge, men myndighetene vurderer å vedta forskrifter som setter begrensninger for uvaksinerte.  

    FHI har utarbeidet en egen veileder for vaksinasjon av helsepersonell. I veilederen knyttes vurderingene om vaksinering av helsepersonell opp mot forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. Les FHIs vurderinger nærmere her:  

  3. Det har vært mye oppmerksomhet om uvaksinert helsepersonell og faren for at de kan smitte sårbare pasienter. Uvaksinert helsepersonell skal testes jevnlig og bruke munnbind på jobb.

    Helsedirektoratet har kommet med ytterligere råd til kommunene om hvordan de kan unngå slike smittesituasjoner, se «Arbeidsgiveres ansvar og mulighetsrom overfor ansatte som ikke ønsker å la seg vaksinere.pdf (helsedirektoratet.no)». 

    Oppdatert 14.01.2022
  4. Sommeren 2021 kom et oppslag i NRK om en sykkelbutikk som stilte krav om at søkeren ikke hadde tatt koronavaksinen. Saken reiste spørsmålet om arbeidsgiver kan stille krav om vaksinasjon ved stillingsutlysninger og i ansettelsesprosesser. Arbeidstilsynet uttalte i forbindelse med saken at stillingsutlysningen var ulovlig, ettersom utlysningen ba om helseopplysninger som ikke var nødvendige for å utføre arbeidsoppgavene som knyttet seg til stillingen. Stillingsutlysningen gjorde også at personer med nedsatt funksjonsevne som var avhengig av vaksine automatisk ble stilt dårligere, noe som er i strid med diskrimineringslovgivningen.

    I motsatt ende av skalaen kan det komme stillingsutlysninger som stiller krav om at søkerne har tatt eller skal ta koronavaksinen. Dette er en helseopplysning og en sensitiv opplysning som arbeidsgiver ikke uten videre kan få. For at arbeidsgiver skal kunne kreve informasjon som dette, må det være helt nødvendig vurdert opp mot stillingens innhold. I denne vurderingen er det helserisikoen for dem rundt deg, hvis du ikke er vaksinert, som vil være sentral. Arbeidsgiver må derfor kunne vise til at det er foretatt en konkret vurdering rundt behovet for å innhente opplysninger om vaksinasjonsstatus for den konkrete utlyste stillingen.

    Oppdatert 14.01.2022

  5. Informasjon om at du har tatt koronavaksine er en helseopplysning og en sensitiv personopplysning. Arbeidsgiver kan ikke kreve å få slik informasjon uten å ha et rettslig grunnlag. Arbeidsgiver må derfor gjøre rede for hva det rettslige grunnlaget er. I tillegg må det være helt nødvendig for arbeidsgiver å vite dette, vurdert opp mot den jobben du utfører. I denne vurderingen er det helserisikoen for dem rundt deg, hvis du ikke er vaksinert, som vil være sentral. Derfor kan vurderingen av om arbeidsgiver kan kreve å få slik informasjon variere internt i en virksomhet, avhengig av de arbeidsoppgavene som er på den enkelte arbeidsplass.

    Arbeidsgiver kan også be om ditt samtykke til å informere om at du er vaksinert. Da skal det være helt frivillig for deg om du ønsker å opplyse om vaksinering eller ikke. Delta anbefaler at det kreves å få en redegjørelse for hvordan informasjonssikkerheten blir ivaretatt hvis det samles inn opplysninger om hvem som er vaksinert. Det gjelder både hvordan opplysningene lagres, hvem som har tilgang til opplysningene, og hvor lenge det lagres.

    Oppdatert 14.01.2022

  6. Myndighetene har i enkelte kommuner bestemt at foreldre må følge barna til vaksinering. I denne forbindelse oppstår det spørsmål om hvordan dette kan gjennomføres hvis vaksineavtaler kommer i konflikt med oppsatt arbeidstid.  

    Arbeidsmiljøloven § 12-9 første ledd gir rett til permisjon ved barns og barnepassers sykdom dersom arbeidstaker har omsorg for barn. Bestemmelsen gjelder dersom barnet er sykt, skal til lege eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom eller hvis den som har det daglige barnetilsynet er syk. Etter sin ordlyd så krever bestemmelsen at det foreligger sykdom. Vaksinasjon skal forebygge sykdom, men er ikke sykdom. Dermed tilsier ordlyden at du ikke har rett til permisjon for vaksinering av barn etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen regulerer uansett bare rett til ulønnet permisjon.  

    Rett til lønnet permisjon kan følge av tariffavtale. Etter eksempelvis KS Hovedtariffavtale § 14 gis det rett til permisjon for «viktige velferdsgrunner». Det er ikke avklart om denne bestemmelsen gir rett til lønnet permisjon ved vaksinering av barn, men det er gode grunner som taler for at dette er en slik viktig velferdsgrunn.  

    Delta råder uansett til dialog med arbeidsgiver hvis det er behov for å følge barn til vaksinering i arbeidstiden. Dersom du ikke har rett til lønnet permisjon, kan det være lurt å ordne bytte av vakt, eller å forsøke å flytte timen for vaksinering til et egnet tidspunkt. Dersom dette ikke går burde arbeidsgiver utvise fleksibilitet overfor arbeidstaker, som en del av dugnaden for å bekjempe korona. 

  7. Vi viser til eget spørsmål og svar om dette under yrkesskadebolken.

Svar på ofte stilte spørsmål om arbeidsstedet og korona

  1. Det er mye smitte i samfunnet for tiden. Myndighetene har gitt påbud til arbeidsgivere om at det sørges for at arbeidstakere jobber hjemmefra dersom dette er praktisk mulig og ikke til hinder for viktig og nødvendig virksomhet på arbeidsplassen, blant annet virksomhet for å ivareta barn og sårbare grupper. Hjemmekontor og munnbind gjelder ikke for tjenester der dette er til hinder for å utføre nødvendige og lovpålagte oppgaver i møte med sårbare grupper og barn og unge.

    Når myndighetene fjerner sine anbefalinger eller pålegg, så gjelder dette:

    Hvilke muligheter du har for fjernarbeid beror på hva som er avtalt. Utgangspunktet skal tas i arbeidsavtalen din. Dersom det er avtalt arbeidssted på kontoret, kan arbeidsgiver bestemme om fjernarbeid skal tillates eller ikke. Arbeidsgivers beslutninger må uansett være saklige. Tilbakekomst kan være vurdert som nødvendig for å bedre det faglige miljøet og reetablere det sosiale miljøet mellom kolleger.

    Oppdatert 14.01.2022

  2. Når det er mye koronasmitte, kan myndighetene gi anbefalinger eller pålegg om fjernarbeid. Slik er situasjonen nå, og da må også du følge de føringene som gjelder.

    Når myndighetene fjerner sine anbefalinger eller pålegg, så gjelder dette:

    Det følger av arbeidsmiljøloven at arbeidsplassen skal angis i arbeidsavtalen. Dersom arbeidsstedet er angitt til kontoret i arbeidsavtalen, kan ikke arbeidsgiver ensidig beslutte fjernarbeid.

    Det er ikke uvanlig at arbeidsgiver har vage formuleringer i arbeidsavtalen om arbeidsstedet. Praksis før pandemien vil være av betydning. Dersom du jobbet på et fast arbeidssted før pandemien, taler dette for at du har rett til å returnere dit når myndighetspålagt fjernarbeid har opphørt.

    Det må uansett inngås en avtale om fjernarbeid, dersom fjernarbeidet ikke er ment å være kortvarig. Dette følger av «Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem», § 2.

    Arbeidsgiver kan åpne for en avtalebasert og frivillig løsning for fjernarbeid, slik at det blir opp til den enkelte arbeidstaker å avgjøre om man ønsker å jobbe på kontoret eller ikke. Arbeidsgiver kan ikke gradvis redusere eller fase ut kapasiteten på kontorlokasjonen, slik at den frivillige løsningen i realiteten blir en ufrivillig ordning.

    Oppdatert 14.01.2022

  3. Hensynet til smittevern må ivaretas så lenge pandemien eksisterer. Arbeidsmiljøloven stiller krav om at hver virksomhet må ha et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø» for arbeidstakerne.  

    Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. Ettersom korona fortsatt vil prege samfunnet i ulik grad, vil dette også prege kravene som stilles til helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen.  
    Dette krever at arbeidsgiver tar ansvar for å ivareta generelle smitteverntiltak. Etter internkontrollforskriften § 3 skal arbeidsgiver iverksette systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter «planlegges, organiseres, utføres, sikres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen». Dette betyr at arbeidsgiver må ha utarbeidet smittevernrutiner som retter seg mot den konkrete virksomheten, og kartlegge eventuelle farer og risikoer, samt utarbeide planer for å unngå at risikomomentene realiserer seg.  

    Et eksempel er at arbeidsgiver utarbeider rutiner for påfyll av desinfeksjonsmiddel og håndsåpe, eller at arbeidsgiver krever at arbeidstakere med symptomer er hjemme. Videre kan det være aktuelt å kartlegge særskilte vernetiltak for kronisk syke eller personer i en risikogruppe.   

  4. Alle reisende må i utgangspunktet registrere seg før ankomst Norge og teste seg ved ankomst. Uvaksinerte og personer uten verifiserbart koronasertifikat må i tillegg teste seg før avreise til Norge, og må i karantene dersom de kommer fra et område med karanteneplikt. Egne regler gjelder for reisende fra sydlige deler av Afrika i forbindelse med omikron-varianten av koronaviruset. 

    Kravet om reisekarantene varierer for øvrig ut fra alder, vaksinasjonsstatus og hvilken farge landet du reiser fra har. Det kan også endre seg ut fra hvordan smitten er i samfunnet. Er du uvaksinert må du regne med strengere krav til reisekarantene. 
       
    Se reglene for innreise og gjennomføring av reisekarantene på helsenorge.no.

Svar på spørsmål om korona og ferie

  1. Hvis du har korona eller annen sykdom, så er det opplagt at dette gir rett til utsettelse av ferie. 

    For dem som er i pålagt karantene, fordi de er nærkontakter til en smittet, vurderer Delta at det går et skille mellom dem som kan jobbe hjemmefra og ikke: 

    • De som ikke kan jobbe hjemmefra, eller arbeidsgiver nekter dem å jobbe hjemmefra, er «arbeidsuføre» etter § 3-1 i den midlertidige forskriften om unntak fra folketrygdloven i forbindelse med pandemien. Det følger av NAV sin veileder til fastlegene at de som er pålagt karantene også har rett til sykmelding og at denne også kan tilbakedateres av legen. Sykmelding gis nettopp for å utløse rett til sykepenger. Den midlertidige forskriften forutsetter «tapt inntekt». Ferie er ikke inntekt i ordets rette forstand, men en annen forståelse gir arbeidstaker dårligere rettigheter til ferie enn det som følger av ferieloven og tariffavtale. Det vil også være tilfeldig hvem som har rettigheter og ikke, ut fra når man er i ferie. Dette kan ikke være meningen. Derfor mener Delta at ferie er noe annet enn en friperiode mellom arbeidsøkter. Førstnevnte gir rett til sykmelding og utsatt ferie, sistnevnte gir det ikke. 
       
    • De som kan jobbe hjemmefra vil ikke være «arbeidsuføre» eller få «tapt inntekt». Dette forutsetter at det raskt kommer i stand en ordning med arbeidsgiver om jobbing hjemmefra. Da utsettes ferien til karantenen er over og de tapte feriedagene kan tas senere, også selv om det medfører at ferien overføres fra 2021 til 2022. Dette er den mest samfunnsøkonomiske ordningen under pandemien.


    Hvis du får behov for å utsette ferien har vi to konkrete råd:  

    • Oppsøk lege snarest og be om sykmelding. Dette blir spesielt viktig hvis du er i pålagt karantene uten korona eller annen sykdom og ikke raskt får en ordning med arbeidsgiver om at du kan jobbe hjemmefra under karantenen og ferien dermed utsettes. 

    • Sørg for varsling til arbeidsgiver så snart som mulig. Etter ferieloven skal dokumentasjonen, kravet og legeerklæringen fremsettes til arbeidsgiver senest siste arbeidsdag du skal ha før ferien. Hvis du blir syk i ferien, må dokumentasjonen, kravet og legeerklæringen etter ferieloven fremsettes når arbeidet gjenopptas. Vårt råd er at varsling skjer så snart som mulig. Dette blir spesielt viktig dersom det er mulig med arbeid hjemmefra. 

    Se også eget spørsmål og svar om rett til sykepenger etter utenlandsreise under bolken om sykdom. 

    Oppdatert 14.01.2022

  2. Du finner svar på spørsmål om rett til sykepenger etter utenlandsreise under bolken om sykdom. 

Svar på ofte stilte spørsmål om permittering

  1. Permitteringslønn, som er full lønn fra arbeidsgiver, får du fra dagen etter at varslingsperioden for permittering har utløpt og i 10 dager. De 10 dagene er arbeidsfrie dager og forskyves om du må på jobb.  

    Regjeringen har varslet at arbeidsgiverperioden vil utvides til 15 dager fra og med 1. mars 2022. 

    Etter arbeidsgiverperioden kan du ha rett på dagpenger fra NAV. 

  2. Etter arbeidsgiverperioden kan du ha rett på dagpenger fra NAV. Les mer om vilkårene her: 

    Søk om penger - permittert | www.nav.no 

    Vi anbefaler at du registrerer deg som arbeidssøker og søker om dagpenger dersom du er permittert eller oppsagt fra jobben din selv om du er usikker på om du har rett til dagpenger. 

  3. Det er tre ventedager (karensdager) før du kan få dagpenger. 

    Les mer om hva du kan få her: 

    Søk om penger - permittert | www.nav.no 

    Her kan du beregne hva du kan få i dagpenger: 

    https://www.nav.no/arbeid/dagpenger/kalkulator/  

  4. Lengden for mottak avgjøres av når du ble permittert, og det går et skille på om du ble permittert før eller etter 1. juli 2021. I forbindelse med koronasituasjonen er det også flere midlertidige regler som gjør at du kan ha rett til dagpenger ut 2021 uavhengig av hvor lenge du har vært permittert de siste 18 månedene. Dette gjelder frem til 28. februar 2022.

    Søk om penger - permittert | www.nav.no 

    Oppdatert 14.01.2022

  5. En permittering kan være hel eller delvis/rullerende på minimum 40 prosent. 

    "Kvoten" for permittering vil forbrukes raskere ved delvis permittering enn ved hel. Dette fordi delvis permittering regnes likt med hel permittering ved forbruk av de 52 ukene i løpet av 18 måneder hvor det kan permitteres uten lønn.  

    I den delen av stillingen du ikke er permittert, skal du motta lønn som normalt og jobbe. Hvordan arbeidstidsordningen blir når du jobber redusert, må avklares nærmere.  

  6. Ja. En permittering «fryser» de rettigheter og plikter som gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Med mindre jobben hos din nye arbeidsgiver etter en konkret vurdering kommer i klar konkurranse med din vanlige arbeidsgiver kan ikke arbeidsgiver nekte deg å ta annet arbeid. Som utgangspunkt vil arbeidsgivers frykt for smitte på den andre arbeidsplassen som klar hovedregel ikke være grunn til å nekte deg å jobbe hos annen arbeidsgiver når du er permittert.

    Vær oppmerksom på at du må være i stand til å gjenoppta ditt opprinnelige arbeid på cirka to dagers varsel. Dette vil være tilfellet om grunnlaget for permitteringen bortfaller. Det er lurt å orientere arbeidsgiveren din om at du tar annet arbeid i tiden du er permittert, slik at arbeidsgiver er oppmerksom på dine forpliktelser hos din nye arbeidsgiver. 
     
    Delta oppfordrer til at du aksepterer arbeid som måtte bli tilbudt samtidig som du mottar dagpenger. Et vilkår for å motta dagpenger er at du er villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane. Du plikter med andre ord å ta arbeid dersom du får tilbud om dette.  

    Vær oppmerksom på at dagpengene blir redusert tilsvarende det antall timer du mottar lønn for i det arbeidet du utfører. Husk å melde ifra til NAV på meldekortet om hvor mye du har jobbet. Jobber du mer enn 60 % av din vanlige arbeidstid i en meldeperiode, får du ikke utbetalt dagpenger for denne perioden. 

    Dersom du skal ta annet arbeid, bør du se på våre spørsmål og svar om pensjon, da dette kan få konsekvenser for medlemskap i pensjonsordningen du er i. Vær også oppmerksom på at det kan få betydning for din rett til AFP om du skifter mellom offentlig og privat sektor, dersom du er 55 år eller eldre   Ved den minste tvil, kontakt leverandør av pensjon og AFP.

  7. Det er adgang til å permittere lærlinger dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Dersom virksomheten har en produksjon gjør at man kan gi en forsvarlig opplæring, bør lærlingen skjermes.

    Det er etablert egen ordning for lærlinger under pandemien: 

    Oppdatert 14.01.2022

  8. Hvis du er under utdanning eller opplæring har du som hovedregel ikke rett til dagpenger. Det er imidlertid innført en midlertidig ordning som gir rett til dagpenger i kombinasjon med utdanning eller opplæring. Denne ordningen gjelder fra 20. april 2020 til 30. september 2021 . Du kan fortsette på utdanningen eller opplæringen som før fram til 31. desember 2021. Du trenger ikke å søke om dette. Du må fortsatt føre dagene du tar utdanning eller opplæring på meldekortene dine.

    Dersom du ønsker å fortsette å kombinere dagpenger med utdanningen eller opplæringen etter 31. desember 2021, må du søke om å få den godkjent. Send inn søknaden i god tid før 31. desember 2021. Fra 1. januar 2022 gjelder det nye regelverket.

    > Mer om ordningen på NAV.no

Svar på ofte stilte spørsmål om pensjon

  1. Hvis du normalt ville ha fått bortfall eller reduksjon av din pensjon dersom du hadde arbeidet, så opphører dette midlertidig. Forutsetningen er at du frivillig eller beordret tjenestegjør som helsepersonell i forbindelse med Koronapandemien innenfor bestemte tariffområder. Det er inngått midlertidige avtaler for Spesialisthelsetjenesten (Spekter Helse), i KS-området og Oslo kommune, samt med Virke for HUK-området. Størst betydning innenfor HUK-området har avtalen for dem som følger Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og Landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester.  

    Ordningen omfatter også AFP-pensjonister. Alle yrkesgrupper innenfor offentlig helsetjeneste er omfattet av ordningen. I tillegg til helsepersonell, kan blant annet renholdere og kokker komme inn under denne bestemmelsen. Tiltaket er forlenget fram til 1. juli 2022.  

  2. Fra 1. januar 2022 kan pensjonerte lærere som ønsker det, ta arbeid i skoler og barnehager som har et ekstraordinært personellbehov på grunn av pandemien. Pensjonister kan motta lønn uten at AFP, særalderspensjon eller alderspensjonen blir avkortet. Ordningen innebærer at kommunene kan tilby lønn fastsatt til 300 kr per time til pensjonert undervisningspersonell. Ordningen varer fra 1. januar til 1. juli 2022. 

    Også i PBL-området er det foretatt en midlertidig endring i AFP-reglene for å imøtekomme vikarmangelen. Timelønnen er på kr 300. Alderspensjonister kan, som tidligere, jobbe som vikarierer uten at det påvirker utbetalingen av tjenestepensjonen. 

Svar på ofte stilte spørsmål om oppsigelse og konkurs

  1. Arbeidsgivers oppsigelse av deg skal være saklig. Hvis du står i fare for å bli oppsagt og er medlem av Delta, bør du kontakte Delta.

    Hvis arbeidsgiver sier deg opp gjelder normal oppsigelsestid. I oppsigelsestiden har du både arbeidsplikt og arbeidsrett, og du skal motta ordinær lønn. 

    Hvis du sier opp jobben din mens du er permittert har du 14 dagers oppsigelsestid. Når du har vært permittert i mer enn tre måneder, vil du i tariffbundne virksomheter normalt ha rett til å avslutte arbeidsforholdet på dagen. 

  2. Nei. Arbeidsmiljøloven § 15-4 stiller krav om personlig overlevering eller rekommandert sending av oppsigelse. Dette gjelder selv om arbeidssituasjonen har endret seg på grunn av korona ved at du jobber på hjemmekontor. Vi er kjent med at arbeidsgiversiden argumenterer for at det finnes en adgang til å si opp arbeidstakere på e-post. Dette mener Delta at det ikke er rettslig grunnlag for. Ta kontakt med din tillitsvalgt eller regionskontor/Delta Direkte om dette skjer deg.

  3. Gjennom lønnsgarantiordningen kan du få dekket tapt lønn med opptil 2 ganger grunnbeløpet (grunnbeløpet gjeldende frem til 1. mai 2022 er 106 399 kr.). Det er også bare tapt lønn for inntil 6 måneder og som har forfalt de siste 12 månedene før konkursen som dekkes. Lønnsgarantien vil kunne dekke krav på lønn frem til én måned etter konkursåpning, og feriepenger for samme år eller året før konkursen. Det betyr at arbeidstakere med oppsigelsestid på mer enn en måned ikke får dekket lønnstap for hele oppsigelsestiden. 

    Se her for mer informasjon om lønnsgarantiordningen: 

    https://www.nav.no/no/bedrift/oppfolging/permittering-og-omstilling/lonnsgarantiordningen2 

    For å sikre deg inntekt fremover er det sentralt at du melder deg arbeidssøkende og søker dagpenger. 

Svar på ofte stilte spørsmål om yrkesskade/yrkessykdom

  1. Det er viktig at skader som skjer på jobb meldes som mulige yrkesskader, i tilfelle det senere skulle oppstå komplikasjoner og du får en varig skade. Siden korona er forholdsvis nytt og sykdomsutviklingen ukjent og varierer fra person til person, kjenner vi heller ikke til eventuelle senvirkninger av sykdommen.  

    Det er viktig at du skaffer dokumentasjon fra arbeidsgiver på at du har vært eksponert for smitte på jobb. I tillegg må du sørge for å få dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dersom du mistenker at det er en konkret situasjon som er årsak til smitten, for eksempel brist ved verneutstyr eller at noen i jobbsammenheng har kommet for tett på eller har hostet på deg, må du beskrive dette i skademeldingen og legge ved opplysningene når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet.

  2. Etter «forskrift om yrkessykdommer og infeksjonssykdommer som likestilles med yrkesskade» punkt 1 bokstav J kan en eventuell vaksineskade som følge av koronavaksinen være en yrkesskade hvis vaksinen er tatt i forbindelse med yrket og utført etter offentlig påbud, oppfordring fra arbeidsgiver eller liknende. En eventuell vaksineskade etter koronavaksinen kan derfor være en yrkesskade. Det må vurderes konkret om vaksinen er tatt for å hindre smitte i arbeidssituasjonen. Et typisk eksempel på at vaksinen tas for å hindre smitte på jobb er for dem som jobber innen helse og omsorg. 

    Eventuell vaksineskade etter koronavaksinen kan også være en pasientskade. 

  3. Du må fylle ut en skade-/avviksmelding hos din arbeidsgiver så snart som mulig etter at smitte er påvist.

    Det er arbeidsgiver som skal melde til NAV og til forsikringsselskapet der den obligatoriske yrkesskadeforsikringen er tegnet. Dette bør gjøres så snart som mulig og senest innen ett år.

    Du bør forsikre deg om at arbeidsgiver har meldt inn.Dette bør gjøres selv om du nå kjenner deg frisk, siden vi ennå ikke kjenner til eventuelle senvirkninger av sykdommen.

    Det er viktig at du kan dokumentere hvordan du mener deg smittet, samt får en bekreftelse fra arbeidsgiver som styrker sammenhengen mellom smitten og hva du har jobbet med, enten det er pasienter, kontakt med urent materiale, væsker, defekt verneutstyr el.l. I tillegg må du få dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dette noterer du i skademeldingen og legge ved når det meldes til NAV og forsikringsselskapet. 

  4. Reglene er primært rettet mot ansatte i helsevesenet, men Delta mener de kan anføres også å gjelde annen yrkesutøvelse der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor arbeidstakere lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset. Også yrker innenfor barnehage- og skolesektoren, kollektivtransport, redningsarbeid, restaurantvirksomhet med videre, vil derfor kunne omfattes av forskriften.  

    Korona (Covid-19) er inntatt i listen over sykdommer som likestilles med yrkessykdommer, og kan gi rett til yrkesskadeerstatning. Dette vil også få betydning for yrkesskadeforsikringsloven. Listen fremgår av Yrkessykdomsforskriften § 1. I denne bestemmelsen nevnes det en rekke ulike arbeidssteder. Det vises også til «lignende» type virksomhet.  

    Dersom du for eksempel som ansatt i en barnehage skulle få «covid-19 med alvorlige komplikasjoner,» som det står i forskriften, mener Delta at du vil ha rett til yrkesskadeerstatning, dersom vilkårene for dette for øvrig er tilstede. Hvorvidt den etterfølgende sykdommen er pådratt i yrket, må vurderes på samme måte som i andre yrkesskadesaker. Du må ha blitt smittet av koronavirus på jobben, i arbeidstiden, og den etterfølgende sykdommen må skyldes smitten av viruset. 

    Dersom det for eksempel oppdages mange smittede i barnehagen der du jobber, og du blir smittet, er det viktig å få dette dokumentert av arbeidsgiver. På denne måten vil du enklere kunne sannsynliggjøre at du har fått sykdommen i arbeid. I tillegg er det viktig at du får dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dette noterer du i skademeldingen og legger ved når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet.  

Offentlig informasjon

Regjeringen har laget en oversikt over alle nasjonale tiltak som norske myndigheter har innført for å håndtere koronasituasjonen. 

I tillegg er en rekke kommunale og regionale tiltak innført. Informasjon om disse finnes på lokale myndigheters nettsider.