Samhandling, organisering og kompetanse i akuttmottakene
Norske akuttmottak fungerer ikke optimalt. Det er behov for å øke den faglige kompetansen for å tilfredsstille kravene i samhandlingsreformen.
Samfunnsøkonomiske og demografiske utfordringer tvinger frem en mer effektiv drift
av helse- og omsorgssektoren i Norge. Samhandlings-reformen (1) legger kursen og den nye nasjonale helse- og omsorgsplanen
(2) gir retningslinjene for hvordan regjeringen ønsker å sikre effektiv og adekvat pasientbehandling.
Reformen fokuserer på forebyggende helse, bedre samarbeid i helsetjenesten og styrking av de spesialiserte fagmiljøene.
Ut ifra et akuttmedisinsk perspektiv vil det si at den akutt syke pasienten skal få mer effektiv diagnostikk og behandling
i akuttmottaket.
ORGANISERING. Helsetilsynet fant ved tilsyn i 2007 at mange pasienter opplevde uforsvarlig behandling og
lange ventetider ved norske akuttmottak (3). Dette skyldes dels den måten norske akuttmottak er organisert på, men også på
grunn av manglende breddekompetanse innen akuttmedisin. Arbeidet i akuttmottaket blir ofte utført av yngre leger uten nødvendig
opplæring eller beslutningsstøtte fra leger med bred akuttmedisinsk kompetanse.
Lite er endret siden tilsynet i 2007, noe som skyldes at man har beholdt samme struktur og ansvarsfordeling i akuttmottakene.
Behandlingsrutiner og prosedyrer er fragmenterte og bestemmes av ulike spesialiteter. I enkelte tilfeller kan samme tilstand
bli behandlet forskjellig avhengig av hvilken spesialitet som får ansvaret.
Les mer i Dagens Medisin.